Stafett: Jesus har aldri eksistert

I tillegg til de kristnes sedvanlige idiotiske og farlige fantasier så hevder de også at det fantes en historisk Jesus. Begge påstandene er rent vås. Jesus er fullstendig oppdiktet, blant annet av kirkefedrene i Nikea i 325 ED (etter dusten), en fantasifigur de bygde opp på gamle hedenske myter.

Som Osiris, Dionysos, Attis, Mithras og mange andre var Jesus en gud i form av en mann, en som gikk, snakket og tok til seg føde, men med gudelignende krefter. Som de andre paganistiske gudemennene var Jesus et stykke av det guddommelige, av den store universale guden, unnfanget i og født av en dødelig kvinne som levde på Jorden, ikke i himmelen for en tid, for å hjelpe menneskene.

Var Jesus en tro kopi av en eller annen paganistisk gud? Var han Mithras eller Dionysos? Det enkle svaret er kort og godt nei.

Jesus var «ny», på samme måte som den første Honda Accord var en ny bil og en ny brussort var ny. Men Honda var ikke den første bilen og en ny brus er ikke den første brusen. De er nye versjoner av gamle ideer og det var også Jesus.

Jesus var guds sønn som led, døde og ble gjenfødt, men han var ikke den første sønnen av en gud som led, døde og gjenoppsto. Han brakte ettersigende frelse, men han var ikke den første guden eller gudesønnen som gjorde det heller. Han var heller ikke den første guden som lot seg føde av en «jomfru», den første som utførte mirakler, som hadde disipler, som steg opp til himmelen. Du skjønner vel? Listen er pinefullt lang.

Troens lærere liker, i sin sedvanlige falskhet å komme med forskjellene mellom Jesus og de tidligere paganistiske gudesønnene. Mithras var født av en stein, ikke en «jomfru», så Jesus kan ikke være Mithras. Attis sine tilbedere hang hans «sønn» i trær, ikke på et kors, så Jesus kan ikke være Attis. Troens lærere har rett. Jesus var ikke Mithras og ikke Attis eller andre eldre guder. Han var en «ny» gud, på samme måte som den første Honda var en ny bil. Han var en «ny» versjon av Gud, basert på gamle ideer, og totalt oppdiktet.

Jeg har hatt lyst til å skrive om dette en stund nå, siden jeg leste de veldig gode artiklene jeg linker til, og de idiotiske angrepene på dem, men har vært opptatt og lett etter en ny vinkling. Den åpenbarte seg nokså lett. Og for å komme idiotene i forkjøpet: Ja, jeg har lest den meget omtalte artikkelen på skepsis.no som liksom skal tilbakevise alle bevisene på at Jesus er oppdiktet. Det gjør den ikke. Den er bare enda mer oppkok av det samme, farlige sludderet.

Jesus er en fantasifigur fra ende til annen, diktet opp i løpet av kristendommens første århundrer for å få makt over andre og legitimere de kristnes brutale styre. De såkalte henvisningene til Jesus gjort av samtidens eller den «umiddelbare» ettertids historikere er forfalskninger. De tidlige kristne kokte suppe på spiker ved hjelp av de gamle hedenske mytene, det er det hele. Noe mer er det ikke.

Når man ser hvor hurtig religioner, som for eksempel scientologien kan utvikle seg og har utviklet seg i moderne tid så illustrerer det glimrende det faktum at folks evne til å la seg bedra kjenner ingen grenser. Når man da vet at kristendommen gjennom århundrer hadde (og har) store militærstyrker til sin disposisjon som drepte (dreper) og terroriserte (terroriserer) for å omvende de levende blir bildet komplett.

Om røyking og røykere

Mitt spørsmål med enkelt svar er: bør man satse på en røyker som langvarig partner?

Å røyke er livsfarlig og fører til en tidlig død. Selv for de få som ved et mirakel overlever til gammel alder blir helsen kraftig redusert og gjerne ødelagt.

Hvis jeg, som mann i dag flyttet inn med en nittenårig røyker ville helsen til min kvinnelige partner være bortimot ødelagt før hun fylte førti. Hun ville hatt en hjertefunksjon og blodkarssystem som en sekstiåring. Lungene ville vært sterkt skadet og sjansene for kreft mangedoblet. Kols og emfysem ville ha vært nærmest garantert.

Nei takk.

Hvis jeg hadde vært dame og flyttet inn med nittenårig mann som røyker ville jeg ha vært en ørliten tanke bedre stilt, siden kvinner tåler det å stikke en giftpinne i kjeften enda dårligere enn menn, men ikke nevneverdig.

I tillegg har vi det totale fraværet av fornuft røykere demonstrerer, at de så lett lar seg utnytte av grådige løgnere som tobakkselskapene. Finnes det noen formildende omstendigheter her?

Absolutt ikke.

Svineinfluensaen blomstrer

Svineinfluensaen, en helt nye undergruppe av Influensa A dukket først opp i begrensede områder i Mexico. Nå har den spredd seg til hele verden. I USA har den hatt en dramatisk oppblomstring de siste dagene. Så langt har 2532 tilfeller blitt registrert i USA. Den er helt klart både en epidemi og pandemi.

Det vi har sett forløpig er en relativt ufarlig utgave, som ikke er særlig smittsom og ikke særlig dødelig, men alle epidemiloger er enig i at den kan mutere til noe langt farligere når som helst, og dette er som sagt en helt ny sykdom, en som menneskeheten ikke har noe forsvar mot, som immunforsvaret vårt ikke gjenkjenner. Hvis det dukker opp en variant som er langt mer smittsom og langt dødeligere vil det bli, med dagens ekstremt raske kommunikasjoner en langt verre pandemi enn den verden opplevde i 1918, der mange millioner mennesker mistet livet.

I tillegg til dette har vi den mildt sagt elendige smitteberedskapen, både i Norge og ellers i verden. Flytrafikk har gått som normalt hele tiden. De eneste tiltakene så langt er at noen skoler har blitt midlertidig stengt her og der. De eneste som har tatt i bruk noenlunde drastiske tiltak så langt er kineserne, som har stengt noen få mexicanere inne på et hotell.

We are fucked.

For en bedriten gjeng

Dette avslører homofobene nok en gang. Den amerikanske homofobi-organisasjonen National Organization for Marriage (NOM) har laget en reklamevideo for sine reaksjonære synspunkter og presentert skuespillere som ekte mennesker som er «bekymret» for utbredelsen og aksepten for homofili.

Det er alltid gøy når slike organisasjoner blir tatt med buksene nede, at hykleriet deres blir avlørt og de blir fullstendig avkledd. For folk flest er tanken på homofile ekteskap faktisk helt greit, men for de som tror at Gud har innstiftet ekteskapet mellom mann og kvinne som den eneste rette samlivsform mellom mennesker og andre trangsynte som ser på homofili generelt sett som «unaturlig» er det noe de tydeligvis vil ta ethvert middel i bruk for å hindre.

For en ufri og undertrykkende gjeng.

Fører Jensen vil hjelpe muslimene

«Jeg har mange venner blant muslimene», sier hun blidt i en kommentar. «De ringer meg hele døgnet. Nå er det litt dårlig dekning der de befinner seg, men det betyr ikke stort. De forsøker likevel å ringe meg hele tiden. De kan være noe plagsomme, men jeg liker dem likevel».

Grenseløs har tagget meg. Han ønsker meg og alle andre til å si klart fra om Rasistpartiets hensikter og holdninger. Det slutter jeg meg helhjertet til. Andre kaller dem Fryktpartiet og Hatpartiet. Alle tre betegnelsene stemmer. Frykten er som kjent maktens og de maktsykes våpen. Innstill frykt og hat i en gitt befolkning og du kan flytte fjell.

Rasistpartiet er snedig, langt snedigere enn de mer klartalende rasistene i mer åpenbart ekstreme miljøer. Nynazistene og deres like er ikke farlige, ikke nå lenger, ikke i forhold til de som preker en uttynnet versjon av deres budskap. Som en tyv om natten sniker de seg inn i folks tanker og holdninger, og folk lar seg forføre, selv mange som ville ha sett på det som utenkelig for ti år siden.

Virkeligheten er nokså klar her. Vi ser fryktens politikk i full utfoldelse. Fryktens politikk er ekstremt nyttig når det gjelder å skaffe seg økt oppslutning, og når det gjelder å sørge for at folk lar være å tenke.

I alt for mange år har vi latt dem slippe unna med det.

Rasistpartiet er ikke imot innvandring. Det er helt ok hvis folk kommer fra de skandinaviske landene og andre land som de mener er «verdige». Mørkhudete og «fremmedkulturelle» derimot er noe helt annet. De formerer seg som rotter og vil overta Norge om ikke så lenge, hvis vi ikke foretar sterke og djerve grep.

Jeg tagger Vanskelige Viljar, Mihoe, Hildring, Tiqui og Indregard

«Nå kan vi ikke si at vi ikke har blitt advart», sa en svensk tv-journalist som laget en film om den voksende nynazismen på nittitallet. Det stemmer: vi har blitt advart utallige ganger, men det ser ikke ut som om så veldig mange av oss ser viktigheten av det, og at vi trenger mange flere advarsler før vi skjønner alvoret.

Skjønnheten og drittsekken

Hvis det virkelig er sant at Rihanna har vendt tilbake til Chris Brown etter at han banket henne gul og blå og rød og svart så følger det et beklagelig mønster i slike saker. Den mishandlede har vanskeligheter med å bryte ut av et ødeleggende forhold. Det kan gå måneder og til og med år før den som blir mishandlet klarer å bryte overtvert. Noen klarer det aldri.

Nå kan det jo hende at dette er et engangstilfelle, at det skjedde denne ene gangen og at det aldri vil gjenta seg, men all erfaring tilsier noe annet.

Hvordan noen kan ha noen postive følelser igjen for en annen person etter noe slikt virker svært, svært vanskelig å forstå, men det er som sagt mer enn nok presedens for at det er det. I hvert fall tror den mishandlede personen at følelsene fortsatt er der. Man sier til seg selv at partneren vil forbedre seg, at det ikke vil skje igjen osv.

Men det vil det.

Det var ikke bare det at han slo henne heller, men banket henne opp etter alle kunstens regler. Hun må da ha anmeldt han? Så vidt jeg skjønner så har hun det.

Hvis det blir rettssak bør hun vitne og hvis det bare blir samfunnstjeneste så bør det være som punsjingball for en verdensmester i boksing...

Boikott av nynorsk

Jeg har sluttet helt å se på TV-programmer som tekster på nynorsk, noe som først og fremst rammer nrk, men ikke bare de. Filmen the interpreter i kveld ble kontant droppet når jeg så teksten. Artikler i Bergens Tidende på nynorsk blir ikke lest, og jeg dropper avisen oftere og oftere. Det blir som å lese et obskurt fremmedspråk som er verken fugl eller fisk. Nynorsk er noe stort tull, uansett vinkling. Det er et kunstig språk og fullstendig unødvendig, bortkastede resurser i en tid som skriker etter bedre resursutnytting. Heldigvis er det i tilbakegang i alle fylker og på nærmest alle skoler. Det ville ha vært vekke for lenge siden, hvis ikke en ørliten elite på toppen av samfunnet beskyttet det og fortsetter å beskytte det. Det fikk nylig en kjempebevilgning fra regjeringen, blant annet.

Vekk med det. vi vil ikke ha det, ikke noen steder, unntatt på museum, kanskje, men selv der hører det ikke hjemme, unntatt som et skrekkeksempel på hvordan ting ikke skal gjøres.

Enda en dame uten kjøtt på kroppen

Hvis jeg hadde truffet Charlotte Thorstvedt på gaten ville jeg ha gått i en vid sirkel rundt henne og lukket øyene i avmakt. Jeg ville så visst ikke ha blitt seksuelt stimulert. Det er sant, i hvert fall for meg: et pent ansikt er ikke nok. Dessuten er hun så sminket at det ikke er mulig å finne ut hvordan hun ser ut.

Charlotte skal lede programmet x-factor på tv2 i år. Jeg kommer ikke til å se på. Jeg så ikke på norsk mtv heller, uten at Charlotte har hovedskylden for det. I et samfunn som hevder at det tar aneroksia-problematikken alvorlig så er dette et underlig og skremmende skue. Jeg blir dårlig og har egentlig lyst å si enda mer, men holder klokelig kjeft. Kanskje tar jeg feil her, men bildene taler vel ganske mye for seg selv.

Melodi Gran prix i kjoler og tykk sminke

Det eneste interessante med kvalifiseringen og også grand prix i sin helhet er kjoler og hvordan folk ser ut eller ikke med tykk sminke som skjuler deres egentlige utseende.

Det var en flott kjole og den som viste mest av lårene vant.

Låtene og utøvelsen var som vanlig elendig.

Intet nytt under solen.

Jeg gratulerer

Jeg slutter meg til de som gratulerer seg selv fordi Ulrikke Lund har sluttet å blogge. Det blir en overfladisk moteblogg mindre vi blir nødt til å holde ut den blotte eksistensen av. Jeg mener, med slike folk og slike skribenter så er det ikke rart at vårt overfladiske samfunn blir stadig mer overfladisk. Dette skal liksom være idealet til unge jenter?

Heldigvis finnes det unge jenter og til og med smellvakre og sexy unge jenter som bruker det de har under topplokket, og faktisk skriver svært så fornuftige ting og er svært så kritisk til forbrukerkulturen som har blitt så fremtredende i dag. Søppelblogging som det den gode Ulrikke bedrev hører faktisk bare hjemme et eneste sted: i den søppelkassen hun selv har havnet.

Ah, det gjorde godt å få det ut. Nå kan jeg gå videre til viktigere tema.

Folkemord?

Israelske styrker plasserer hundre mennesker, menn kvinner og barn i en bygning, ettersigende for å beskytte dem. Ikke mange timene etterpå bomber de bygningen sønder og sammen, med menn, kvinner og barn inni. Det man bør spørre seg er ikke om dette er folkemord, men på hvilken måte det ikke er folkemord.

Dette er ikke noen engangsforeteelse, ikke noe unntak. Snarere er det en typisk handling av Israelske styrker. Det har blitt mange av dem etter hvert, både under de siste åpenlyse krigshandlingene og under den stille krigen de siste seksti årene.

Representanter for FN, Norsk folkehjelp og lignende stiller også heldigvis dette og lignende spørsmål, ettersom stadig flere ambulanser, skoler, sykehus og helsepersonell blir bombet og beskutt. Personell, kjøretøyer og utstyr fra disse organisasjonene er tydelig merket. Det ser ut til å øke deres sjanser for å bli mål for Israelske styrker, ikke minske dem.

Stemmer som fordømmer Israel

De som har uttrykt seg sterkt om israels pågående brutale undertrykkelse i Palestina. Hvis andre ønsker å stå her, og ikke bare kommer med vasne angrep på israel bare si i fra.

Personlig om Palestina

Israels sanne ansikt på ny og på ny

Boikott apartheid

Gestapo beskytter de nye nazistene

Maktesløshet og motstandskamp

Helvete på jord

Jeg har ikke mye å legge til. Det internasjonale samfunnets tålmodighet med Israel burde aldri ha vært der, og nå burde den i hvert fall være brukt opp. Hvor mange uskyldige og småbarn skal de få lov til å drepe før de blir stoppet?

Folk som Sondre Olsen er så visst medskyldige i de talløse massakrene som den isrealske hæren og maktapapratet har foretatt i årenes løp. Minst tjue barn skal så langt ha blitt drept denne gangen.

Kåre Willoch, som lenge har sett igjennom vestens dobbeltmoral i Palestina setter nok en gang skapet på plass.

24 timer med ingenting

TV2 Nyhetskanalen reklamerer med 24 timer nyheter. Det er en sannhet med uvanlig store modifikasjoner. Store deler av døgnet sender de nøyaktig de samme innslagene, bruker den samme teipen, uten engang å redigere. Hvis ikke dette er falsk markedsføring så er ingenting det.

Siste unike sending går vel klokken ni om kvelden, og så er det reprise hele natten. Mange av innslagene blir også resirkulert neste formiddag.

Når man også tar i betraktning at det aller meste som serveres, også «dybdeintervjuene» er overfladisk svada for å tekkes Frp-velgere og andre bevisstløse tv-tittere så blir det ikke rare greiene.

En bilulykke bruker man en hel sending på. Man bruker også mye tid på å svartmale fargede innvandrere og russerne. Det lille noenlunde viktige og riktige er knapt nok til å fylle et fingerbøl. Forbrukerombudet burde forlengst ha stengt hele stasjonen.

Våken

Jeg har hatt en skikkelig langvarig influensa, med oppblåst skalle og tette kanaler nær sagt overalt og var borte fra jobben nesten en måned. Men til tross for min vedvarende ubehagelige tilstand opplevde jeg en form for våkenhet som gjerne blir vanskelig når man lever et ni til fire liv. Det ble slags ekstra ferie, til tross for det betydelige ubehaget. Etter tre dager på jobben føler jeg nå sterkt at jeg er i ferd med å sovne igjen. Uttrykket «lediggang er roten til alt ondt» er helt klart noe skikkelig sludder. Det er når man har god tid, til å tenke og leve, og generelt sett gjøre veldig mye det man lyster at man har det bra, at man kan leve livet. Dette har vært en selvfølge for meg ganske så lenge nå, men i samfunnet for øvrig virker det som om det er en dårlig skjult hemmelighet.

Jeg våknet fra en slags dyp søvn igjen, til tross for at jeg slet med høy feber og bankeskalle store deler av fraværsperioden. Men det tok fryktelig kort tid før jeg kom inn i rutinen igjen, på min nåværende ni til fire tilværelse. Det føles fælt. Til tross for at jeg er veldig bevisst på mekanismene som råder på dette området merker jeg at jeg glir hjelpeløst tilbake i en slags dvalelignende tilværelse.

Tv-tasterne

Folk sitter foran TV’en hele natten eller i timevis og taster, og gir en masse penger, enten til TV2, TVNorge eller NRK, eller til alle sammen. Det var en som brukte over to hundre tusen på det. Han var nok en tanke atypisk, men mange bruker enorme beløp og massevis av tid på å kommunisere med et tv-apparat.

Jeg skjønner det ikke, skjønner ikke filla av det. Det er noen som driver med det, som jeg har snakket med som påstår at dette er hva som går for sosial omgang i disse dager, men jeg skjønner det fortsatt ikke. En ting er sikkert. Tv-selskapene soper inn penger på disse folkene. Det har for lengst blitt et «sosialt» fenomen som ikke går av moten med det første.

Hvor lett folk lar seg lure. Som med ringetonene på mobiltelefonen, IPod, IPhone og tusenvis av andre smarte, egentlig veldig dumme markedsføringstriks. De burde ikke ha fungert, men de gjør det. Det sier vel egentlig alt om forbrukernes bevissthet når det gjelder å kjøpe tjenester eller varer. Reklame, når alt kommer til alt, dreier seg om å få folk til å bruke tid og penger på ting de overhodet ikke har bruk for.

Reklame funker. Fordumming funker. Folk ønsker å bli lurt, ønsker å bli bedratt, det finnes ingen annen forklaring.

Tanker i virvelen bortenfor et normalt liv

Jeg har verktøy for å overleve i hverdagen, men de er ikke meg. Jeg viser verden et ansikt, men det er ikke meg.

Det er bare enda en ham man tar på seg, et minimum av sivilisert oppførsel man bruker når ferdes i sivilisasjonen. Man burde ikke gjøre det, men man gjør det. Man blir opplært til å være hykler, til å oppføre seg hyklersk, og man gjør det, uansett hvor mye man stritter imot. Menneskenes ville side blir fortrengt, blir skjult.

Nå er jeg langt mindre sivilisert enn folk flest. Jeg har ikke deres enorme behov for å bli akseptert. Sant og si gir jeg bortimot fullstendig blaffen i hva folk flest mener om meg. Så jeg behøver strengt tatt ikke foreta disse små grepene... men jeg gjør det likevel, i hvert fall til en viss grad, uvilkårlig. Kanskje for å ikke øke risikoen for å havne i offentlig gapestokk (en virkelig en), jeg vet ikke.

Alle veggene ble reist rundt oss i et forsøk på å få oss til å glemme villskapen, men det lykkes ikke. Den er skjult, men ikke glemt. Slett ikke.

Denne bloggen kom til meg mens jeg stod i dusjen. Veldig passende.

Motoren med stor M

Mange lurer på hva som er motoren i næringslivet, hva som får det til å fungere, så å si, både her til lands og i utlandet. Det har blitt gjort store (og dyre) avhandlinger og undersøkelser på feltet, men få eller ingen konklusjoner har åpenbart seg.

Jeg har forklaringen med stor F, en som inkluderer og overgår alle andre dyre utredninger.

Det er kaffen. Kaffen får folk til å holde seg våkne og gir dem energi til å stå løpet hele dagen, dag etter dag, får dem til holde ut en drittkjedelig tilværelse uten å sovne. Nå er det de som påstår at de trives i jobben og at den er interessant og givende, men jeg kjøper ikke den. Noe må de jo si for å rettferdiggjøre ovenfor seg selv og andre at de kaster bort mesteparten av dagen, hver eneste dag, unntatt Helgen. Et unntak fra denne regelen er vel de som er så gjennomstresset at de ikke får sove, selv ikke om natten. For disse menneskene gjør Kaffen bare alt verre og de må vel dope seg ned istedenfor å dope seg opp. Noen gjør begge deler, avhengig av hvilke tidspunkt på dagen det er.

Jeg sverger til Kaffen. Og Frukt. Det gamle Sukker- og Koffeinrushet slår sjelden feil. Kaffen er svaret. Den gjør at næringslivet og de som slaver der holder det gående. Kanskje burde kaffe forbys? Jeg mener det. Da ville alle sovnet på jobben istedenfor å kjempe for å holde seg våken gjennom en vanvittig, tvers igjennom kjedelig dag.

En seng. En seng ville vært en kjempegod ide. Sengen burde vært obligatorisk på ethvert respektabelt kontor.

Jeg slo igjen

Hun dukket opp hos oss i dag med et blått øye, og en brennende stahet i blikket. Vi gjenkjente denne jenta. Hun hadde vært en fremmed for oss den siste tiden, men nå hadde hun helt klart funnet tilbake til seg selv. Etter et øyeblikks stillhet spurte vi forsiktig hva som hadde skjedd.

Han slo meg, svarte hun. Og jeg slo igjen. Jeg slo alt jeg kunne, og så samlet jeg sammen sakene mine og dro. Han lå fortsatt der og jamret seg som en baby da jeg stod i døren og tok en siste kikk på han.

En enorm lettelse fylte oss og vi fikk nesten tårer i øynene. Vi nikket og smilte og sakte men sikkert så smilte hun også. Det blir en skikkelig fest i kveld. Det betyr ikke noe at det er en ukedag eller noe. Vi vil komme sent på jobb alle mann og kvinner i morgen. Gleden er som en sang i oss. Jeg tror jeg aldri riktig har skjønt det uttrykket før i det øyeblikket.

Det er verdt en fest, en skikkelig vill og gal fest.

Fikse

Denne dystre skjebnen ble en jente i gjengen til del for bare noen få uker siden.

Jeg liker ansiktsformen din, sa han.

Det var ikke akkurat det mest originale sjekketrikset i boken, men det fikk henne interessert. For oss skulle det ha vært det første varselsignalet. Hun burde ha blitt indignert, fordi han var klart nedlatende. Men hun ble likevel med han ut på dansegulvet.

Du kler ikke å ha håret ned i pannen, sa han en stund senere. Jeg jobber som frisør og kan ordne det, fikse deg opp.

Jeg liker håret mitt, parerte hun.

Vi trodde egentlig det var det, at hun hadde satt han ganske så ettertrykkelig på plass. Vi hørte ikke undertonen av usikkerhet i stemmen hennes. Selv ikke da vi så dem sammen igjen dagen etter ringte varselbjellene. Vi tenkte det selvsagte: Hun er voksen og kunne ta vare på seg selv. Da hun dukket med ny frisyre, med tilbakestrøket hår en uke senere lo vi litt, og trakk på skuldrene. Vi har hatt veldig lyst til å sparke oss bak på grunn av det, etter hvert som tiden gikk.

Han formet henne og fortsetter å forme henne, og hun ser på han med stjerner i blikket, og vi kan bare stå hjelpeløse å se på. Hun hører ikke på oss lenger, hører oss knapt overhodet, legger knapt merke til annet enn hans fløyelsstemme og dominerende legning.

Det er en helt klassisk situasjon egentlig. Hun forsvarer han og hugger løs på oss hver gang vi våger å engang antyde at han ikke er den helgenen han fremstår som i hennes øyne. Vi er redd for å si for mye, av frykt for å støte henne fra oss. Vi er redd for å si for lite. Vi er redd for alt mulig. Hun er forandret og det finnes ikke den minste tvil om at det er negativt. Utseendet er helt forandret, et bilde på hans oppfatning av perfeksjon, antar jeg. Selv om det er åpenbart at prosessen ikke er fullført ennå. Han gjør det nokså klart med stadige nålestikk.

Men de fysiske forandringene er selvfølgelig helt betydningsløse sammenlignet med de vi ser i oppførselen hennes. Blikket hennes flakker og hun ser på han hele tiden. Hun smiler i konstant frykt for å ikke «strekke til» og hun blir mer og mer hans for hver dag som går. Den selvsikre, livsglade jenta har blitt forvandlet til et nervøs, bortimot neglebitende vrak. Og han smiler.

Vi har lyst å ta han for oss, å fortelle han nøyaktig hva vi mener, og gjøre det overordentlig tydelig for han at han aldri bør komme nær henne igjen. I et primitivt samfunn ville vi garantert ha gjort det, men her er vi opplært til å holde igjen, til å tenke, holde igjen, istedenfor å handle. Hun virker så skjør, og vi er livredd for å gjøre det verre. Det han gjør er mishandling, like sikkert som om han hadde slått henne, men mye mer raffinert. Han bryter henne ned, knuser henne bit for bit, gjør henne til sin, til sitt leketøy. Vi så det ikke komme, men nå er det overordentlig tydelig, og vi lider, ikke like mye som henne, men det gjør vondt. Sivilisasjonen har ingen måter å takle dette på. Den setter opp en mur der ingen murer var eller burde være, og hindrer oss i å handle ifølge våre instinkter. Det har vært anledninger jeg har vært dette bevisst før også, men aldri så tydelig som nå. Jeg føler meg ganske enkelt så utrolig hjelpeløs.

Å bli gift

Det er ikke vanskelig å bli gift. Hvis man ønsker det eller tror man ønsker det, hvis man ønsker å oppfylle drømmen om «kjernefamilien», slik de fleste mennesker i dag tror de har så er det ikke noe problem i det hele tatt. Når propagandaen i dag forteller dem at dette er en av få beviser på lykke, så ønsker de fleste det.

Man kan gå aktivt inn for det. Noen få falske ord i ny og ne til den som for tiden er din partner og du får han eller henne i garnet lett nok. «A few kind words and a gun», for å sitere Al Capone. Man kan også sørge for å bli gravid eller sørge for at partneren blir gravid, men dette fungerer slett ikke alltid.

De fleste glir dog bare inn i det, uten noen bevisst tanke, fordi det er noe «alle gjør». Jeg har sett dette skje ganske så mange ganger etter hvert, både med kjente og ukjente. De tror de har funnet den fullkomne lykke eller lagt gullegget, komplettert livet sitt og oppdager ikke før noen måneder senere hvilken livsløgn de har latt seg lure av og da sitter de i garnet, enten på den ene eller andre måten. Da er det for sent for de fleste. De våger ikke å trekke seg ut, og de blir sittende i gjørmen i flere tiår framover, før de tilsutt blir så bitre at de slutter å bry seg om familien og vennekretsens fordømmelse, og endelig bryter ut. Da er de feite førtiåringer og har gått glipp av minst tjue år av livet. Og noen klarer det aldri, og kaster bort hele sitt voksne liv.

Ekteskapet eller monogami overhodet er stort sett religionens oppfinnelse, et forsøk på å temme seksualiteten og villskapen i mennesket, å institusjonalisere følelser og lidenskap, så og si. Det bør ikke forveksles med noen naturlige og ekte aktiviteter.