Tide og utide

Ellers er det stort å ha virkelig god tid for tiden, å ikke «bekymre seg» for å ikke bruke en halvtime for lenge på frokosten, og generelt sett kose reva av seg og gjøre alt det man enn måtte ha lyst til hele dagen og natten. Fritid er slett ikke roten til alt ondt som noen onde tunger påstår, men selve nøkkelen til et rikt liv.

Man får tid til å gjøre alle de tingene man skulle ha gjort for seks hundre år siden. Man kan ligge å kose seg i sengen så lenge man vil eller i hvert fall til man blir stiv og støl. Man kan endelig fordype seg i stoff man ønsket å lese da Sokrates var ung mann. Jeg har tatt flere lange nattevandringer og turer dypt inn i villmarken allerede. Det er så altfor lenge siden sist. Hvis det er noe som har lidd siden jeg ble lønnsslave så er det det.

I det hele tatt: Store ting skjer for tiden.

Jeg skal ikke tilbake på jobb før første august og innen den tiden satser jeg på å ha vunnet så mye i poker at jeg slett ikke behøver å gå tilbake på jobb. Jeg har allerede vunnet to månedslønner og satser på å vinne hundre til etter frokost, eller i hvert fall til første august.

Tanker i virvelen bortenfor et normalt liv

Jeg har verktøy for å overleve i hverdagen, men de er ikke meg. Jeg viser verden et ansikt, men det er ikke meg.

Det er bare enda en ham man tar på seg, et minimum av sivilisert oppførsel man bruker når ferdes i sivilisasjonen. Man burde ikke gjøre det, men man gjør det. Man blir opplært til å være hykler, til å oppføre seg hyklersk, og man gjør det, uansett hvor mye man stritter imot. Menneskenes ville side blir fortrengt, blir skjult.

Nå er jeg langt mindre sivilisert enn folk flest. Jeg har ikke deres enorme behov for å bli akseptert. Sant og si gir jeg bortimot fullstendig blaffen i hva folk flest mener om meg. Så jeg behøver strengt tatt ikke foreta disse små grepene... men jeg gjør det likevel, i hvert fall til en viss grad, uvilkårlig. Kanskje for å ikke øke risikoen for å havne i offentlig gapestokk (en virkelig en), jeg vet ikke.

Alle veggene ble reist rundt oss i et forsøk på å få oss til å glemme villskapen, men det lykkes ikke. Den er skjult, men ikke glemt. Slett ikke.

Denne bloggen kom til meg mens jeg stod i dusjen. Veldig passende.