Enda et ødeleggende forhold

En kamerat av meg kom seg endelig ut av et ødeleggende forhold i dag. Han forlot henne og/eller hun kastet han ut. Hva som er hva er sannelig ikke godt å si, og det betyr også mindre i den store sammenheng. Vi kom to timer senere og hentet hans ting, hans del av leiligheten. Det var en sann fryd å oppleve denne dagen, på mer enn en måte, spesielt etter å sett dramaet utfolde seg på mer eller mindre nært hold i seks samfulle måneder. Giften vi ble bombardert med av slangen han flyktet fra gjorde det bare bedre, faktisk.

Det var et typisk usunt forhold, spesielt for han. Fra dag en gjorde hun sitt beste for å «oppdra» han, slik jenter gjerne blir rådet til å gjøre i diverse, mer eller mindre feministiske skrifter. Hun gjorde sitt beste for å slipe av han de harde kantene, å temme hans ville side, å tappe, undertrykke hans frie vilje, å gjøre han til hennes vesen. Men heldigvis mislyktes hun totalt. Det blir ikke noe bryllup, slik hun veldig gjerne ønsket.

Nå må det sies at jeg også har opplevd at jenter har blitt forsøkt undertrykket og mentalt mishandlet av mannlige samboere og ektemenn. En kontrollerende personlighet er ikke kjønnsrelatert. Jeg har deltatt i lignende redningsaksjoner til støtte for mine kvinnelige venner. De som liker å undertrykke andre velger seg gjerne de som de tror de lett kan manipulere, men heldigvis er de stort sett dårlige menneskekjennere, så det går ikke alltid bra, sett fra deres synspunkt. Men Norge og verden er full av slike forhold.

Han kom seg vekk fra henne, og det han sa til oss noen timer senere er at han følte det som om han kunne puste for første gang på måneder, en beskrivelse som helt sikkert er nokså mild, sammenlignet med det helvete han gikk igjennom.