søndag 15. februar 2009

Boikott av nynorsk

Jeg har sluttet helt å se på TV-programmer som tekster på nynorsk, noe som først og fremst rammer nrk, men ikke bare de. Filmen the interpreter i kveld ble kontant droppet når jeg så teksten. Artikler i Bergens Tidende på nynorsk blir ikke lest, og jeg dropper avisen oftere og oftere. Det blir som å lese et obskurt fremmedspråk som er verken fugl eller fisk. Nynorsk er noe stort tull, uansett vinkling. Det er et kunstig språk og fullstendig unødvendig, bortkastede resurser i en tid som skriker etter bedre resursutnytting. Heldigvis er det i tilbakegang i alle fylker og på nærmest alle skoler. Det ville ha vært vekke for lenge siden, hvis ikke en ørliten elite på toppen av samfunnet beskyttet det og fortsetter å beskytte det. Det fikk nylig en kjempebevilgning fra regjeringen, blant annet.

Vekk med det. vi vil ikke ha det, ikke noen steder, unntatt på museum, kanskje, men selv der hører det ikke hjemme, unntatt som et skrekkeksempel på hvordan ting ikke skal gjøres.

8 kommentarer:

  1. Kunstig? Bokmål og riksmål er jo like kunstige.

    Greit nok at du ikke liker nynorsk, men hva med noe argumenter som holder?

    SvarSlett
  2. Det holder i massevis. Bokmål, uansett hvor det kommer fra utviklet seg av seg selv gjennom århundrer og ble ikke konstruert av noen få mennesker.

    Riksmål er ikke et offisielt språk så det ingen grunn til å gå løs på det.

    SvarSlett
  3. Så bokmål oppsto av ingenting?

    La meg sitere en eller annen (Max Weber tror jeg): "Et språk er en dialekt støttet av en hær."

    Bokmål er en standardisert variant av dialekten i Oslo vest. Hvorfor er det så mye bedre enn nynorsk?

    SvarSlett
  4. Som jeg sa, det har utvikelt seg mer eller mindre selvstendig gjennom århundrer. Det er ikke et konstruert språk. I tillegg er det en emngde andre grunner, som dagens virkelighet. For meg betyr bokmåls danske røtter null og niks. Og alle skriftspråk er dominert av et gitt lands hovedsteder, så det er nok et elendig argument. Dessuten er det vel en kjennskjerning at det er riksmål som har kommet fra oslo vest.

    Som sagt, bokmål oppstod av mange tusen års historie, ikke av noen få idoter i et liten krets.

    SvarSlett
  5. Ermt. Bokmål har blitt like regulert og hatt rettskrivningsendringer som nynorsk. Ikke noe naturlig der, nei.

    SvarSlett
  6. Å jo da, det har tross alt utviklet seg naturlig, med noen få inngrep her og der.

    SvarSlett
  7. I 1885 kom "Jamstillingsvedtaket" opp i Stortinget. Fra da av ble nynorsk og bokmål sett på som likeverdige. Så begynte tilnærmingen, de to språka skulle bli ett. Den første reformen kom i 1907 og gjaldt bare for bokmålet (den gangen riksmålet), det skulle gjøres mer likt talemaålet, eller "den dannede dagligtalen". Her kom de harde konsonantene (p, t, k) og dobbel konsonant etter kort vokal (hat til hatt) inn. Neste reform kom i 1917 med flere tilnærmingsformer, og dermed også flere klammeformer. I 1938 kom den reformen som skapte mest uroe hos bokmålstilhengerne. Under denne ble det blant annet obligatorisk a-ending i bestemt form entall i hunkjønn (noe som de fleste på østlandet bruker i dagligtalen sin i dag) i mange ord. Dette førte blant annet til "foreldreaksjonen i samnorsk", hvor foreldrene rettet lærebøkene til barna sine. Dette førte igjen til den siste reformen som også gjaldt kun for bokmålet, i 1981. Hvor mange av de konservative formene kom inn igjen og tilnærmingslinja mellom de to språka ble oppgitt. Bokmålet er en "smått om senn"-fornorsking av dansken som startet med blant annet Henrik Wergeland som brukte norske ord og uttrykk når han skrev. Denne linja ble videreført av Knud Knudsen. Det skilte mellom én stemme om riksmålet skulle hete det det gjør i dag altså bokmål eller dansk-norsk. I 1944 var det 34,1% av elevene i folkeskolen som hadde nynorsk som opplæringsmål og det hadde vært flere den dag i dag om det ikke hadde vært for urbanisering, skolesentralisering etc. Hvordan tror du det hadde føltes om du hadde vært av det mindretallet som skrev dansk-norsk og flertallet som skrev nynorsk (basert på norske dialekter i bygd og by) ville kvitte seg med dansk-norsken og rakket like mye ned på det som bokmålsfolk gjør med nynorsken i dag..?

    SvarSlett
  8. Nynorsken og dens brukere bør som sagt rakkes ned på. Bokmålet og dets brukere bør ikke rakkes ned på, men være det eneste skriftspråket i Norge. Det er så enkelt.

    SvarSlett