Den sanne nytten av lover og regler.

  Det er flere enn meg som sier det følgende. Jeg synes bare det bør gjentas så ofte som mulig.

   Lovene og reglene er laget av de rike og mektige for å beskytte de rike og mektige, mot de som lite eller ingenting har. Med andre ord: lovene er til for at de rike kan rane de fattige enda mer og hindre de fattige i å ta tilbake det de rike har ranet til seg.

Spesielt latterlig

Når kristne kritiserer Islam blir det spesielt latterlig, siden kristendommen er den suverent verste religionen. Hvis du ikke vil vedkjenne deg den kristne ekstremismen så finnes den blant annet representert ved Herrens Motstandshær i Afrika og de som sprenger abortklinikker og dreper abortleger i USA. Det er nok å ta i her. Til etterretning: jeg er ateist og kritiserer all religion, men det er på høy tid det kommer en viss balanse i vestlig debatt. Islam er ikke farlig. Islamister er slett ikke "ute etter oss". Mesteparten av det vi hører når det gjelder "krigen mot terror" er vestlig propaganda. Lær å tenke selv og slutt med det automatiserte rasistiske oppgulpet du kommer med.

Stafett: Jesus har aldri eksistert

I tillegg til de kristnes sedvanlige idiotiske og farlige fantasier så hevder de også at det fantes en historisk Jesus. Begge påstandene er rent vås. Jesus er fullstendig oppdiktet, blant annet av kirkefedrene i Nikea i 325 ED (etter dusten), en fantasifigur de bygde opp på gamle hedenske myter.

Som Osiris, Dionysos, Attis, Mithras og mange andre var Jesus en gud i form av en mann, en som gikk, snakket og tok til seg føde, men med gudelignende krefter. Som de andre paganistiske gudemennene var Jesus et stykke av det guddommelige, av den store universale guden, unnfanget i og født av en dødelig kvinne som levde på Jorden, ikke i himmelen for en tid, for å hjelpe menneskene.

Var Jesus en tro kopi av en eller annen paganistisk gud? Var han Mithras eller Dionysos? Det enkle svaret er kort og godt nei.

Jesus var «ny», på samme måte som den første Honda Accord var en ny bil og en ny brussort var ny. Men Honda var ikke den første bilen og en ny brus er ikke den første brusen. De er nye versjoner av gamle ideer og det var også Jesus.

Jesus var guds sønn som led, døde og ble gjenfødt, men han var ikke den første sønnen av en gud som led, døde og gjenoppsto. Han brakte ettersigende frelse, men han var ikke den første guden eller gudesønnen som gjorde det heller. Han var heller ikke den første guden som lot seg føde av en «jomfru», den første som utførte mirakler, som hadde disipler, som steg opp til himmelen. Du skjønner vel? Listen er pinefullt lang.

Troens lærere liker, i sin sedvanlige falskhet å komme med forskjellene mellom Jesus og de tidligere paganistiske gudesønnene. Mithras var født av en stein, ikke en «jomfru», så Jesus kan ikke være Mithras. Attis sine tilbedere hang hans «sønn» i trær, ikke på et kors, så Jesus kan ikke være Attis. Troens lærere har rett. Jesus var ikke Mithras og ikke Attis eller andre eldre guder. Han var en «ny» gud, på samme måte som den første Honda var en ny bil. Han var en «ny» versjon av Gud, basert på gamle ideer, og totalt oppdiktet.

Jeg har hatt lyst til å skrive om dette en stund nå, siden jeg leste de veldig gode artiklene jeg linker til, og de idiotiske angrepene på dem, men har vært opptatt og lett etter en ny vinkling. Den åpenbarte seg nokså lett. Og for å komme idiotene i forkjøpet: Ja, jeg har lest den meget omtalte artikkelen på skepsis.no som liksom skal tilbakevise alle bevisene på at Jesus er oppdiktet. Det gjør den ikke. Den er bare enda mer oppkok av det samme, farlige sludderet.

Jesus er en fantasifigur fra ende til annen, diktet opp i løpet av kristendommens første århundrer for å få makt over andre og legitimere de kristnes brutale styre. De såkalte henvisningene til Jesus gjort av samtidens eller den «umiddelbare» ettertids historikere er forfalskninger. De tidlige kristne kokte suppe på spiker ved hjelp av de gamle hedenske mytene, det er det hele. Noe mer er det ikke.

Når man ser hvor hurtig religioner, som for eksempel scientologien kan utvikle seg og har utviklet seg i moderne tid så illustrerer det glimrende det faktum at folks evne til å la seg bedra kjenner ingen grenser. Når man da vet at kristendommen gjennom århundrer hadde (og har) store militærstyrker til sin disposisjon som drepte (dreper) og terroriserte (terroriserer) for å omvende de levende blir bildet komplett.

For en bedriten gjeng

Dette avslører homofobene nok en gang. Den amerikanske homofobi-organisasjonen National Organization for Marriage (NOM) har laget en reklamevideo for sine reaksjonære synspunkter og presentert skuespillere som ekte mennesker som er «bekymret» for utbredelsen og aksepten for homofili.

Det er alltid gøy når slike organisasjoner blir tatt med buksene nede, at hykleriet deres blir avlørt og de blir fullstendig avkledd. For folk flest er tanken på homofile ekteskap faktisk helt greit, men for de som tror at Gud har innstiftet ekteskapet mellom mann og kvinne som den eneste rette samlivsform mellom mennesker og andre trangsynte som ser på homofili generelt sett som «unaturlig» er det noe de tydeligvis vil ta ethvert middel i bruk for å hindre.

For en ufri og undertrykkende gjeng.

En annerledes visjon

Det er forfriskende å høre på Barack Obama, å se hva han velger å legge vekt på, til tross for at han også til en viss grad henger igjen i fortidens løsninger.

Her er det ikke noe sludder om at FN er uamerikansk, om at internasjonalt samarbeid er en uting og til og med farlig. Når man sammenligner med den forrige administrasjonen blir forskjellen himmelvid. Også når man sammenligner med samtlige tidligere amerikanske regjeringer blir forskjellen betydelig.

Og mannen har knapt kommet i gang, og han starter sin regjeringstid midt i en finanskrise som ville ha lammet de fleste andre. Men han bruker den også som en mulighet til forandring, i motsetning til samtlige andre politikere på kloden.

Er det rom for forsiktig, betinget optimisme?

En gjeng likegyldige slappfisker

Glødende Glo har delvis satt fingeren på noe som er svært utbredt i dag, nemlig medias slappe holdning når det gjelder å komme til bunns i nyhetene.

Hun viser hvordan en kort artikkel skrevet av Lars Akerhaug i Dagbladet om Michelle Obama og Carla Bruni-Sarkozy inneholder minst tre skrivefeil, feil som ennå ikke er rettet. Men dette er bare det synlige isfjellet, et eksempel på hvor lite media og medias journalister bryr seg om å få fakta riktig før de publiserer en nyhet.

I dag kommer nyheter innom desken til en gitt journalist og han eller hun bruker noen minutter på den før de sender den videre. Som oftest bare oversetter de en melding fra internasjonale nyhetsbyråer uten å sjekke dens riktighet, uten å skjenke det en eneste tanke.

Selv når de selv skriver en nyhet fra grunnen av undersøker de knapt saken, men bruker knapt mer enn en formiddag før de sender den videre, en praksis som de forskjellige redaktørene både godtar og åpenbart oppmuntrer. Jeg kjenner en del til dette, da jeg har vært innom avismiljøet og også kjenner folk som jobber der.

Mens for eksempel en freelance kan jobbe med en sak i ukevis og bli fortalt at saken ikke er holdbar og ikke har blitt sjekket grundig nok taler praksisen i et gitt mediahus et helt annet språk.

Media er i dag nærmest totalt uetterrettelig og like troverdig.

En utmerket handling

Hjemmet til den britiske banksjefen og svindleren Fred Goodwin ble angrepet i går natt. De knuste bil og hus og gjorde store skader.

De som stod bak angrepet sendte ut følgende treffende uttalelse:

«Vi er forbannet på at rike mennesker - som han - betaler ut enorme pengebeløp til seg selv, og lever i luksus, mens vanlige mennesker mister jobben, blir lutfattig og hjemløse».

Dette er et et eksempel til etterfølgelse. Grunnen til at jeg liker dette er ikke bare fordi Goodwin har fått en enorm etterbetaling av arbeidsstedet sitt, men fordi han er en typisk riking. De aller fleste rikinger i dagens dypt urettferdige verden har gått over lik for å komme dit de er i dag, og fortjener å bli terrorisert. Jeg ønsker å se langt mer av det.

AIG-ansatte føler seg uthengt fordi de blir bedt om å betale tilbake bonuser de ikke på noen måte fortjener og som de har fått fordi det offentlige måtte redde firmaet deres og dem fra konkurs. For noen folk. De fortjener all ond vilje rettet mot seg.

Fører Jensen vil hjelpe muslimene

«Jeg har mange venner blant muslimene», sier hun blidt i en kommentar. «De ringer meg hele døgnet. Nå er det litt dårlig dekning der de befinner seg, men det betyr ikke stort. De forsøker likevel å ringe meg hele tiden. De kan være noe plagsomme, men jeg liker dem likevel».

Grenseløs har tagget meg. Han ønsker meg og alle andre til å si klart fra om Rasistpartiets hensikter og holdninger. Det slutter jeg meg helhjertet til. Andre kaller dem Fryktpartiet og Hatpartiet. Alle tre betegnelsene stemmer. Frykten er som kjent maktens og de maktsykes våpen. Innstill frykt og hat i en gitt befolkning og du kan flytte fjell.

Rasistpartiet er snedig, langt snedigere enn de mer klartalende rasistene i mer åpenbart ekstreme miljøer. Nynazistene og deres like er ikke farlige, ikke nå lenger, ikke i forhold til de som preker en uttynnet versjon av deres budskap. Som en tyv om natten sniker de seg inn i folks tanker og holdninger, og folk lar seg forføre, selv mange som ville ha sett på det som utenkelig for ti år siden.

Virkeligheten er nokså klar her. Vi ser fryktens politikk i full utfoldelse. Fryktens politikk er ekstremt nyttig når det gjelder å skaffe seg økt oppslutning, og når det gjelder å sørge for at folk lar være å tenke.

I alt for mange år har vi latt dem slippe unna med det.

Rasistpartiet er ikke imot innvandring. Det er helt ok hvis folk kommer fra de skandinaviske landene og andre land som de mener er «verdige». Mørkhudete og «fremmedkulturelle» derimot er noe helt annet. De formerer seg som rotter og vil overta Norge om ikke så lenge, hvis vi ikke foretar sterke og djerve grep.

Jeg tagger Vanskelige Viljar, Mihoe, Hildring, Tiqui og Indregard

«Nå kan vi ikke si at vi ikke har blitt advart», sa en svensk tv-journalist som laget en film om den voksende nynazismen på nittitallet. Det stemmer: vi har blitt advart utallige ganger, men det ser ikke ut som om så veldig mange av oss ser viktigheten av det, og at vi trenger mange flere advarsler før vi skjønner alvoret.

En politisk rettssak

En politisk rettssak starter mandag, i Stockholm tingrett, mellom filderne (Pirate Bay) på den ene siden og kapitalkreftene, representert ved påtalemakten på den andre.

Politikere, som alltid har vært lydhøre ovenfor næringslivet har de siste ti årene siden fildeling for alvor ble et emne innført en rekke nye lover som i sin fundamentale natur er dypt undertrykkende.

Så, ja, å kalle det en politisk rettssak er så absolutt på sin plass.

Ølkranene bør ikke stenges

For å understreke det: Ølkranene bør ikke stenges overhodet, men være åpne hele døgnet. Lover og forskrifter bør dekke høyst nødvendige områder og slett ikke innskrenke folks frihet på denne måten.

En dag kan jeg ønske å dra ut og drikke klokken åtte om morgenen, en annen klokken åtte om kvelden, eller på ethvert tidspunkt som måtte passe meg akkurat den dagen eller natten. Dette burde ikke vært et partipolitisk spørsmål overhodet, men dessverre så er det det, har det blitt det, fordi enkelte folk ønsker å bestemme over andre, på flest mulig områder.

24/7. Det er når ølkranene og utesteder osv burde ha vært åpne. Det bør ikke være opp til staten å bestemme åpningstider, ikke kommunene eller noen andre enn de som driver utestedet.

Hele alkoholdebatten ligger på samme lavnivå som nær sagt all «debatt» her i landet. Argumentene for innskrenking har aldri og vil aldri holde mål i måneskinn. Det er bare vikarierende motiver som vanlig, slik det er på de fleste områder, et ønske om kontroll av et gitt lands innbyggere.

En positiv utvikling

Endelig noe positivt med snø. Etter en dom i høyesterett blir langt flere fotoboks-bøter henlagt. Det skyldtes blant annet at fotolinjen i veibanen må synes, noe den sjelden gjør på snøføre. Som bilfører er jeg simpelthen ekstatisk. Jeg har alltid ment at folk politiet ikke har noe med hvor fort jeg kjører og nå er sjansen enda litt mindre for at de plager meg når jeg er ute og råkjører.

De gjør dog sitt beste, blant annet forsøker de å hindre at fotobokser uten fotografiapparat blir registrert.

De svinepelsene.

Jeg var ute og kjørte om dagen og ble stoppet i bilbeltekontroll.

- Du kjører uten bilbelte, sa den morske politimannen.

- Ja, jeg bruker ikke bilbelte, sa jeg.

- Du er pålagt etter norsk lov å bruke bilbelte, sier han enda morskere.

- Det er en møkkalov, sa jeg. – Å bruke bilbelte er ukomfortabelt og dessuten livsfarlig i gitte situasjoner.

Da blir han forbannet og kjører meg gjennom hele leksa med kontroll av vognkort, dekk, blinklys, the works. Jeg er forberedt og trekker på skuldrene. Det er verdt det når jeg i ro og mak kan studere det røde fjeset hans. Alt er i orden, og jeg ser hvordan han kjemper med seg selv, hvordan han motstår fristelsen til å trekke en klart resurssterk person inn i mer trøbbel.

- Vi har flere kontroller i dag, sa han, ganske så spakt.

- Takk for tipset, sa jeg med takknemlighet i stemmen. – Da tror jeg faktisk at jeg vil kjøre med bilbelte resten av dagen. Det er slikt bry med å betale disse bøtene.

Jeg kjørte plystrende videre, i mye bedre humør enn jeg hadde vært en halv time tidligere. Det var en gang jeg faktisk fryktet politiet, men det er et for lengst tilbakelagt stadium i mitt liv. Nå virker de bare latterlige på meg. Jeg vedkjenner jo at de har makt til å skape mye trøbbel for meg, men jeg velger å ignorere det. Så får jeg heller takle det hvis det kommer.

Sjansen er ikke særlig stor. En mann ble tatt etter å ha kjørt uten førerkort i ti år nylig. En annen ble tatt enda en gang blant mange i løpet av en tiårsperiode.

Det føles godt å ikke ha respekt for autoriteter.