Om røyking og røykere

Mitt spørsmål med enkelt svar er: bør man satse på en røyker som langvarig partner?

Å røyke er livsfarlig og fører til en tidlig død. Selv for de få som ved et mirakel overlever til gammel alder blir helsen kraftig redusert og gjerne ødelagt.

Hvis jeg, som mann i dag flyttet inn med en nittenårig røyker ville helsen til min kvinnelige partner være bortimot ødelagt før hun fylte førti. Hun ville hatt en hjertefunksjon og blodkarssystem som en sekstiåring. Lungene ville vært sterkt skadet og sjansene for kreft mangedoblet. Kols og emfysem ville ha vært nærmest garantert.

Nei takk.

Hvis jeg hadde vært dame og flyttet inn med nittenårig mann som røyker ville jeg ha vært en ørliten tanke bedre stilt, siden kvinner tåler det å stikke en giftpinne i kjeften enda dårligere enn menn, men ikke nevneverdig.

I tillegg har vi det totale fraværet av fornuft røykere demonstrerer, at de så lett lar seg utnytte av grådige løgnere som tobakkselskapene. Finnes det noen formildende omstendigheter her?

Absolutt ikke.

Skjønnheten og drittsekken

Hvis det virkelig er sant at Rihanna har vendt tilbake til Chris Brown etter at han banket henne gul og blå og rød og svart så følger det et beklagelig mønster i slike saker. Den mishandlede har vanskeligheter med å bryte ut av et ødeleggende forhold. Det kan gå måneder og til og med år før den som blir mishandlet klarer å bryte overtvert. Noen klarer det aldri.

Nå kan det jo hende at dette er et engangstilfelle, at det skjedde denne ene gangen og at det aldri vil gjenta seg, men all erfaring tilsier noe annet.

Hvordan noen kan ha noen postive følelser igjen for en annen person etter noe slikt virker svært, svært vanskelig å forstå, men det er som sagt mer enn nok presedens for at det er det. I hvert fall tror den mishandlede personen at følelsene fortsatt er der. Man sier til seg selv at partneren vil forbedre seg, at det ikke vil skje igjen osv.

Men det vil det.

Det var ikke bare det at han slo henne heller, men banket henne opp etter alle kunstens regler. Hun må da ha anmeldt han? Så vidt jeg skjønner så har hun det.

Hvis det blir rettssak bør hun vitne og hvis det bare blir samfunnstjeneste så bør det være som punsjingball for en verdensmester i boksing...

Litt fotball på morgenkvisten

Man må si at Ole Martin Årst fra Tromsø avslører seg selv nådeløst når han protesterte på straffen på søndag. Det må, uten å overdrive være en av de klareste straffene i historien. Alle kunne se på direkten og i reprise hvordan han beveget armene med vilje for å ta ballen. Etterpå hevdet han at det er lovlig å gjøre det for å beskytte ansiktet. Det må i tilfelle være hans pene ansikt da. Stakkars gutt.

Han fremstod som en skikkelig grinunge, langt bortenfor alle de fantasifulle bortforklaringene fotballspillere ofte kommer med. Sånn går det når man får stjernenykker. Steinar Nilsen, treneren var ikke stort bedre. Da er det hyggeligere med de litt mer nøkterne brannspillerne.


Ellers ligger Brann på andre plass på tabellen etter en heller dårlig vårsesong. Det ser bra ut.

Jeg slo igjen

Hun dukket opp hos oss i dag med et blått øye, og en brennende stahet i blikket. Vi gjenkjente denne jenta. Hun hadde vært en fremmed for oss den siste tiden, men nå hadde hun helt klart funnet tilbake til seg selv. Etter et øyeblikks stillhet spurte vi forsiktig hva som hadde skjedd.

Han slo meg, svarte hun. Og jeg slo igjen. Jeg slo alt jeg kunne, og så samlet jeg sammen sakene mine og dro. Han lå fortsatt der og jamret seg som en baby da jeg stod i døren og tok en siste kikk på han.

En enorm lettelse fylte oss og vi fikk nesten tårer i øynene. Vi nikket og smilte og sakte men sikkert så smilte hun også. Det blir en skikkelig fest i kveld. Det betyr ikke noe at det er en ukedag eller noe. Vi vil komme sent på jobb alle mann og kvinner i morgen. Gleden er som en sang i oss. Jeg tror jeg aldri riktig har skjønt det uttrykket før i det øyeblikket.

Det er verdt en fest, en skikkelig vill og gal fest.

Å bli gift

Det er ikke vanskelig å bli gift. Hvis man ønsker det eller tror man ønsker det, hvis man ønsker å oppfylle drømmen om «kjernefamilien», slik de fleste mennesker i dag tror de har så er det ikke noe problem i det hele tatt. Når propagandaen i dag forteller dem at dette er en av få beviser på lykke, så ønsker de fleste det.

Man kan gå aktivt inn for det. Noen få falske ord i ny og ne til den som for tiden er din partner og du får han eller henne i garnet lett nok. «A few kind words and a gun», for å sitere Al Capone. Man kan også sørge for å bli gravid eller sørge for at partneren blir gravid, men dette fungerer slett ikke alltid.

De fleste glir dog bare inn i det, uten noen bevisst tanke, fordi det er noe «alle gjør». Jeg har sett dette skje ganske så mange ganger etter hvert, både med kjente og ukjente. De tror de har funnet den fullkomne lykke eller lagt gullegget, komplettert livet sitt og oppdager ikke før noen måneder senere hvilken livsløgn de har latt seg lure av og da sitter de i garnet, enten på den ene eller andre måten. Da er det for sent for de fleste. De våger ikke å trekke seg ut, og de blir sittende i gjørmen i flere tiår framover, før de tilsutt blir så bitre at de slutter å bry seg om familien og vennekretsens fordømmelse, og endelig bryter ut. Da er de feite førtiåringer og har gått glipp av minst tjue år av livet. Og noen klarer det aldri, og kaster bort hele sitt voksne liv.

Ekteskapet eller monogami overhodet er stort sett religionens oppfinnelse, et forsøk på å temme seksualiteten og villskapen i mennesket, å institusjonalisere følelser og lidenskap, så og si. Det bør ikke forveksles med noen naturlige og ekte aktiviteter.

Busstur (II)

En jente snakker med fire gutter på bussen. En sitter ved siden av henne i baksetet. De andre litt foran.

Jeg har store muskler til å være jente, insisterer hun. Kjenn på dem da. Vær så snill.

En av guttene klemmer til og jenta gir fra seg et smerteskrik.

Er det noe mål for en jente å ha muskler da? Spør en av guttene med et stort glis.

Men jeg har store muskler til å være jente, insisterer jenta. Kjenn igjen nå, fort, mens jeg fortsatt kan holde dem spent.

Jenta prater videre. Hun har en høy, men mørk, skjærende stemme. Så, plutselig hopper hun videre til neste tema:

Jeg skal få lagt inn silikon, erklærer hun.

Hun venter, men ingen av guttene kommenterer det og hun tar sats.

Silikon, sier hun. Størrelse 75. Ikke det at jeg har behov for det, siden jeg har store bryster fra før, men jeg har bare lyst til å gjøre det bare for å gjøre det.

DU har ikke store bryster, gliser en av guttene.

Det har jeg da? Stemmen blir enda mer skjærende og hun er nesten på gråten. Bare kjenn på dem og du vil se at det stemmer. Bare kjenn på dem da.

Jeg ser det godt nok herfra jeg, sier en av guttene.

Kjenn på dem, ber jenta. Vær så snill og kjenne på dem. Du skal få et kyss. Alle som kjenner på dem skal få et kyss.

Og så mumler hun noe og den utrolige samtalen går i stå. Man hører at folk flytter seg i setene, og at de tre andre guttene flytter seg bak til jenta. Hele bussen hører lyden av kyssene og de fornøyde sukkene hennes.

Like etter går hun av bussen, kortpustet og med en tydelig glød i kinnene, og alle de fire guttene følger henne ut.


Kjønnsrollemønsteret har garantert overlevd kvinnefrigjøringen.

Busstur

På en buss sitter en guttegjeng og en jentegjeng. På hvert sitt utvalgte territorium utveksler de tanker, gullkorn om kjærligheten, livet og tilværelsen.

En gutt viser stolt fram sin nye mobiltelefon. Den har diverse avanserte funksjoner og er visstnok unik, er ettersigende noe helt nytt som aldri har vært på markedet før i dette øyeblikk.

En jente sitter der med fire plastposer foran seg og eksponerer med glødende kinn sine fire par med nye sko til sine venninner. Hun hadde egentlig bare tenkt å kjøpe to par, men alle fire parene var så fine, og hun fant det hjerterått å måtte velge mellom dem.

Praten går sin gang i begge gruppene, men det blir ikke egentlig sagt stort.

Tvert om. Jeg vil påstå at det i to gruppene ikke fremkom noe som engang ligner en dypsindig tanke på hele den timeslange turen. Det var en glimrende studie i likegyldighet, for de som måtte like det. Jeg tar denne bussen ofte, og lytter gjerne, i mangel av å ha noe å gjøre til de forskjellige samtalene rundt meg, og jeg drømmer meg vekk. Kjøpet av min nye bærbare pc kommer nærmere og nærmere. Når den er på plass på fanget mitt vil jeg ha noe å gjøre hver gang jeg sitter på bussen uten en fornuftig tanke i hodet.