Om røyking og røykere

Mitt spørsmål med enkelt svar er: bør man satse på en røyker som langvarig partner?

Å røyke er livsfarlig og fører til en tidlig død. Selv for de få som ved et mirakel overlever til gammel alder blir helsen kraftig redusert og gjerne ødelagt.

Hvis jeg, som mann i dag flyttet inn med en nittenårig røyker ville helsen til min kvinnelige partner være bortimot ødelagt før hun fylte førti. Hun ville hatt en hjertefunksjon og blodkarssystem som en sekstiåring. Lungene ville vært sterkt skadet og sjansene for kreft mangedoblet. Kols og emfysem ville ha vært nærmest garantert.

Nei takk.

Hvis jeg hadde vært dame og flyttet inn med nittenårig mann som røyker ville jeg ha vært en ørliten tanke bedre stilt, siden kvinner tåler det å stikke en giftpinne i kjeften enda dårligere enn menn, men ikke nevneverdig.

I tillegg har vi det totale fraværet av fornuft røykere demonstrerer, at de så lett lar seg utnytte av grådige løgnere som tobakkselskapene. Finnes det noen formildende omstendigheter her?

Absolutt ikke.

Skjønnheten og drittsekken

Hvis det virkelig er sant at Rihanna har vendt tilbake til Chris Brown etter at han banket henne gul og blå og rød og svart så følger det et beklagelig mønster i slike saker. Den mishandlede har vanskeligheter med å bryte ut av et ødeleggende forhold. Det kan gå måneder og til og med år før den som blir mishandlet klarer å bryte overtvert. Noen klarer det aldri.

Nå kan det jo hende at dette er et engangstilfelle, at det skjedde denne ene gangen og at det aldri vil gjenta seg, men all erfaring tilsier noe annet.

Hvordan noen kan ha noen postive følelser igjen for en annen person etter noe slikt virker svært, svært vanskelig å forstå, men det er som sagt mer enn nok presedens for at det er det. I hvert fall tror den mishandlede personen at følelsene fortsatt er der. Man sier til seg selv at partneren vil forbedre seg, at det ikke vil skje igjen osv.

Men det vil det.

Det var ikke bare det at han slo henne heller, men banket henne opp etter alle kunstens regler. Hun må da ha anmeldt han? Så vidt jeg skjønner så har hun det.

Hvis det blir rettssak bør hun vitne og hvis det bare blir samfunnstjeneste så bør det være som punsjingball for en verdensmester i boksing...

Enda en dame uten kjøtt på kroppen

Hvis jeg hadde truffet Charlotte Thorstvedt på gaten ville jeg ha gått i en vid sirkel rundt henne og lukket øyene i avmakt. Jeg ville så visst ikke ha blitt seksuelt stimulert. Det er sant, i hvert fall for meg: et pent ansikt er ikke nok. Dessuten er hun så sminket at det ikke er mulig å finne ut hvordan hun ser ut.

Charlotte skal lede programmet x-factor på tv2 i år. Jeg kommer ikke til å se på. Jeg så ikke på norsk mtv heller, uten at Charlotte har hovedskylden for det. I et samfunn som hevder at det tar aneroksia-problematikken alvorlig så er dette et underlig og skremmende skue. Jeg blir dårlig og har egentlig lyst å si enda mer, men holder klokelig kjeft. Kanskje tar jeg feil her, men bildene taler vel ganske mye for seg selv.

Horemamma på vift

Kristin Davis kom til New York for å jobbe som børsmegler, men endte opp som horemamma med en eksklusiv kundeliste på ti tusen navn. Kundene, som svært ofte hadde svært spesielle ønsker tilhører de mektigste og rikeste mennene i og utenfor byen.

Sports, finans og mediafolk kom alle til bordellen hennes, til det beste lille horehuset på Wall Street, og lot firmaet de jobbet for betale regningene.

Kristin er i ferd med å utgi bok om sin virksomhet, og selv om de ti tusen navnene er utelatt fra boken så er det mange som er veldig nervøs. Kristin er ganske så forbannet og mener at hun ble behandlet dårlig. Hun ble dømt til tre måneder i fengsel og fikk inndratt 500 000 dollar, mens kundene stort slapp lett unna. Til tross for at hun ga kundelisten til statsadvokaten og mange kunder påviselig svindlet med regninger har ingenting skjedd.

Samfunnets gedigne dobbeltmoral slår til igjen, antar jeg.

Enda flere hysteriske reaksjoner

Linni Meister lærer bort stripping i Waschera på TV2 og det blir nær sagt selvfølgelig bråk.

- Gni deg mot stangen som om du blir tatt bakfra, sier hun og det blir bråk.

Åpenhet blir det bråk av i dagens samfunn. Det er ikke måte på hvilken moralsk panikk som åpenbarer seg. Det at unger så på programmet gjør det visst enda verre, av en eller annen grunn. Man kommer med det vanlige tullet, at samfunnet er oversexifisert, mens slike reaksjoner helt klart beviser akkurat det motsatte.

Det er også noen dager siden programmet ble sendt og det har ligget ute på nettsidene noen dager, men så plutselig er det en eller annen moralsk vokter som oppdager det og tullet begynner.

Min mening er at flere burde ha blitt tatt bakfra. Det er både sunt og naturlig og riktig, etter min mening.

Melodi Gran prix i kjoler og tykk sminke

Det eneste interessante med kvalifiseringen og også grand prix i sin helhet er kjoler og hvordan folk ser ut eller ikke med tykk sminke som skjuler deres egentlige utseende.

Det var en flott kjole og den som viste mest av lårene vant.

Låtene og utøvelsen var som vanlig elendig.

Intet nytt under solen.

Sensasjon

Sensasjonshysteri er ikke nyheter for meg. Et barn funnet i en plastpose er ikke noen nyhet. At en mann blir myrdet er ikke noen nyhet. At Bertine Zetlitz fødte et barn er slett ikke noen nyhet. At Madonna kommer til Norge for første gang kan kanskje kalles en nyhet, men ikke en særlig interessant en. Alt dette og lignende stoff er bare sensasjonsmakeri og like interessant som å se at maling tørker.

Trekk innenfor samfunnsutviklingen, hendelser som kan forandre verden er nyheter. Trusler mot liv og helse som giftutslipp, fabrikker som bevisst slipper ut slike gifter og slikt er hendelser som fortjener førstesideoppslag. Verden er skikkelig skrudd av hengslene, det er sikkert. Vår sans for prioriteringer er, for å si det mildt temmelig forkvaklet.

Jeg gratulerer

Jeg slutter meg til de som gratulerer seg selv fordi Ulrikke Lund har sluttet å blogge. Det blir en overfladisk moteblogg mindre vi blir nødt til å holde ut den blotte eksistensen av. Jeg mener, med slike folk og slike skribenter så er det ikke rart at vårt overfladiske samfunn blir stadig mer overfladisk. Dette skal liksom være idealet til unge jenter?

Heldigvis finnes det unge jenter og til og med smellvakre og sexy unge jenter som bruker det de har under topplokket, og faktisk skriver svært så fornuftige ting og er svært så kritisk til forbrukerkulturen som har blitt så fremtredende i dag. Søppelblogging som det den gode Ulrikke bedrev hører faktisk bare hjemme et eneste sted: i den søppelkassen hun selv har havnet.

Ah, det gjorde godt å få det ut. Nå kan jeg gå videre til viktigere tema.

Ferie

Det har ikke blitt mye blogging i det siste. Faktisk så har det ikke blitt noe blogging i det siste, eller noe bruk av PC eller Internett overhodet, av gode grunner. Jeg tok ikke datamaskinen med på ferie, og skydde alt som smakte av Internettkafeer der nede.

Jeg har tilbrakt de siste fjorten dagene på Oia på Santorini i den Greske øyverden, og det var en fantastisk tur fra første til siste øyeblikk. Det er ikke min første tur til Santorini og vil så visst ikke bli min siste.

Varmen har allerede kommet skikkelig der nede, slik den har i hele middelhavsområdet. Det pleier å være noe over tjue på denne tiden av året, men nå kom det helt opp i førtifem midt på dagen. Det var fint på stranden, men altfor varmt ellers på dagen. Vi visste det er varmt der om sommeren. Derfor dro vi på denne tiden. Neste gang drar vi midt på vinteren, før den globale oppvarmingen tar helt knekken på den.

Men kveldene og nettene var fine. Det er en strand der nede som jeg aldri gidder å finne ut navnet på. Jeg kaller den Stranden Uten Navn. Folk samles der, rundt et stort bål, og spiller musikk og resiterer dikt og skuespill, ofte selvlagde. Stemningen er bare helt fantastisk. Lidenskapen fyller selve luften.

Vi holdt oss bevisst unna diskotekene og turistfellene, fordi vi som alltid søker det som annerledes, som er spesielt. Søkende mennesker kommer hit til dette stedet fra hele verden. De kommer for mystikken. Dette er ett av flere steder som kan ha gitt liv til myten om Atlantis. Et enormt vulkanutbrudd skapte en gang et enormt krater i området. Det foregår arkeologiske utgravninger flere steder på øyene, og det, sammen med alt annet her nede er med på å skape den unike stemningen.

Alt er veldig uformelt. Hvis du tror du har opplevd det uformelle før, uten å ha bodd her, så har du fortsatt en del til gode, det er sikkert. Alle mulige mennesker, rike og fattige kan komme sammen, folk fra alle mulige deler av samfunnet og politisk tilknytning, fra alle land. En «modell» som ganske så klart burde vært vurdert mange steder.

Det er mye nakenbading og mye nakenhet generelt sett, også på steder som ikke er tradisjonelle nudiststeder.

Vi bodde i ett av de klassiske leilighetene i de hvite terrassehusene for fem tusen til sammen. Det er ikke innlagt varmt vann på en god del av disse stedene. Vi hadde det ikke og hadde heller ikke bruk for det. Man ligger der og lytter om natten. Det er stille og man kan høre havet slå mot stranden, men man kan samtidig høre folk snakke sammen langt unna. Man hører alt…

Både stedet og mange av menneskene som søker til Santorini er unike. Det er en opplevelse man aldri glemmer og som blir værende innvendig for resten av livet. Og for hver gang man kommer hit blir den følelsen forsterket, og folk vender tilbake igjen og igjen og igjen.

Øyene er ikke så uberørt av den sedvanlige, kvalmende turisttrafikken som den en gang var, og alt har blitt mye dyrere, i hvert fall i sesongen (som vi da unngikk), men den gamle stemningen er fortsatt her. Den henger igjen. Reiseselskapene vet at folk kommer her for det spesielle, for det unike og at den typiske sydenturist aldri vil trives her. Og takk for det.

En ekstra positiv ting er at vi ikke traff på noen nordmenn der nede. Så i tillegg til de praktfulle damene og alt det andre positive så ble det ikke noe som engang luktet av syttende mai feiring. Vi unngikk all den nasjonalistiske idiotien, og jeg vil satse på å være utenlands på den hersens datoen neste år også.

Det er utvilsomt en vinne/vinne situasjon til å overgå alle vinne/vinne situasjoner.

Slutten på et ødeleggende forhold

Min kamerats tidligere venninne ringte han enda en gang i går. Hun gjentok essensen i sine tidligere henvendelser om at hun savnet han og ønsket at de skulle flytte sammen igjen. Han gjentok sitt rungende nei til det, at han slett ikke hadde noe ønske om å vende tilbake til et ødeleggende forhold som engang lignet det de hadde hatt.

Da, omsider begynte hun å true, begynte hun å bli skikkelig ubehaglig, slik vi som stod rundt kameraten vår for så vidt hadde ventet. Vi hadde levd med henne i nesten like stor som han hadde og ble ikke overrasket. Hun sa at hun ville gå til politiet og beskylde han for voldtekt, at han skulle få svi for at han avviste henne. Venninnene hennes ville støtte henne, sa hun. Han skulle få svi.

Vår kamerat behold fatningen selv om det var vanskelig. Det var på det tidspunktet han spilte av hele samtalen han hadde tatt opp. Han opplyste om at han ville anmelde henne for trakassering hvis hun ikke lot han være i fred og håpet at dette var det siste han hørte fra henne.

Jenta hadde en gammeldags fasttelefon. Vi hørte tydelig klikket da hun la på og stillheten etterpå. Vi kikket på hverandre, på vår kamerats skjelvende skikkelse. Det var over. Vi håper inderlig at det er over.

Mira Craig danser naken i stuen min

Vel, nesten og så godt som. Hun svinger hoftene i dansen og det er masse naken hud der. Brystene faller nesten ut ganske så ofte, og hun stirrer på deg med de knallblå øynene sine, i full størrelse på min 42 tommers store tv-skjerm... og ler hele veien til banken, antar jeg.

Nå er jo Mira endel flinkere til å synge og har bedre melodier enn de fleste andre vakre syngedamer, men ville hun ha nådd så langt, så fort uten å ha utseendet til de grader med seg?

Absolutt ikke.

Det er en annen norsk dame som også har blitt verdenskjent nylig ved å ha brystpartiet i orden, en jeg ikke gidder å huske navnet på, men som ganske sikkert også danser naken på min 42 tommer store tv-skjerm.

For ordens skyld: Menn får også helt klart platekontrakt eller lansering på grunn av sitt utseende, sin "sex-appeal".

Generelt sett: Det blir bare mer og mer vanlig at mangel på kvaliteter teller mer enn kvaliteter i dagens verden.

Phil Collins i Genesis har ganske så riktig uttalt at de aldri ville ha fått platekontrakt i dag. De har simpelthen ikke utseendet med seg. Da de slo igjennom, gjorde de det i kraft av sin musikk, i en kort tidsperiode der kunstneriske kvaliteter og et reflektert verdensyn faktisk talte mer enn naken hud når det gjaldt å selge plater.

Jeg liker å se på Mira Craig, jeg, liker å ha henne i stuen, men det er helt andre lyster enn musikksmak som er grunnen til det.

Enda et ødeleggende forhold

En kamerat av meg kom seg endelig ut av et ødeleggende forhold i dag. Han forlot henne og/eller hun kastet han ut. Hva som er hva er sannelig ikke godt å si, og det betyr også mindre i den store sammenheng. Vi kom to timer senere og hentet hans ting, hans del av leiligheten. Det var en sann fryd å oppleve denne dagen, på mer enn en måte, spesielt etter å sett dramaet utfolde seg på mer eller mindre nært hold i seks samfulle måneder. Giften vi ble bombardert med av slangen han flyktet fra gjorde det bare bedre, faktisk.

Det var et typisk usunt forhold, spesielt for han. Fra dag en gjorde hun sitt beste for å «oppdra» han, slik jenter gjerne blir rådet til å gjøre i diverse, mer eller mindre feministiske skrifter. Hun gjorde sitt beste for å slipe av han de harde kantene, å temme hans ville side, å tappe, undertrykke hans frie vilje, å gjøre han til hennes vesen. Men heldigvis mislyktes hun totalt. Det blir ikke noe bryllup, slik hun veldig gjerne ønsket.

Nå må det sies at jeg også har opplevd at jenter har blitt forsøkt undertrykket og mentalt mishandlet av mannlige samboere og ektemenn. En kontrollerende personlighet er ikke kjønnsrelatert. Jeg har deltatt i lignende redningsaksjoner til støtte for mine kvinnelige venner. De som liker å undertrykke andre velger seg gjerne de som de tror de lett kan manipulere, men heldigvis er de stort sett dårlige menneskekjennere, så det går ikke alltid bra, sett fra deres synspunkt. Men Norge og verden er full av slike forhold.

Han kom seg vekk fra henne, og det han sa til oss noen timer senere er at han følte det som om han kunne puste for første gang på måneder, en beskrivelse som helt sikkert er nokså mild, sammenlignet med det helvete han gikk igjennom.

Veldreid ung dame på byen

Hun har store bryster og brede hofter, spenstige lår og et livfullt glimt i øyet. Brystene er ikke falske heller. De duver og danser noe aldeles for jævlig der de henger fritt under blusen. Hun har ikke solt seg på solstudio og har ikke vært på påskefjellet (før påske). Huden er naturlig og hun har brukt minimalt med sminke. Vi stirrer på henne som om vi ikke riktig kan tro våre egne øyne.

Hun ankommer ett av byens bedre dansesteder i syvtiden og i samme øyeblikk som hun trer over dørstokken har hun et halsende kobbel av pesende hunder etter seg (undertegnede inkludert).

Køen av de blant oss som ønsker å danse med henne (og sikle nedover skulderen hennes) er lang og voksende kvelden igjennom. Mens den er omtrent ikke-eksisterende når det gjelder jenta som kom sammen med henne.

Smellfine og tvers igjennom ordinære jenter er ofte sett i tospann offentlig. Spør ikke meg hvorfor. Det er en evig gåte. Kanskje fordi begge jentene ønsker å skinne i hverandres selskap.

Eller kanskje akkurat disse to rett og slett er gode venner, hva fan vet jeg?

Dansegulvet er fullt, spesielt hver gang vår venninne tar seg bryet med å svinge seg. Det er tett og fett i sanne betydninger av ordene. Hun smiler til oss alle. Det er i hvert fall det vi innbiller oss. Virkeligheten er nok en ganske annen. Man kan drukne i de øynene (og man gjør det). Når hun sitter ved bordet sitt, det lille tomannsbordet med sin venninne har hun sitt fulle hyre med å avvise køen av beilere, som ønsker å «danse» med henne.

Smilet begynner å falme i løpet av kvelden. Noen ganger, innimellom frykter de som følger henne med sultne øyne at det til og med kan slukne, og kald frykt griper oss alle, og noen av oss lar henne i fred - en stund.

Kvelden raser av gårde. Vi danser med henne i tur og orden. Vi er jegerne og hun er byttet. Det er gøy dette, å kjenne blodet bruse og hjertet hamre i brystet, å føle at forelskelsen legger seg som et obskurt slør over tankene. Noen danser med henne flere ganger, men hun lar aldri noen komme innpå seg - ikke en eneste gang. Kvelden raser av gårde. Jeg hører mørke og lyse pese og gryntelyder fra et avlukke på toalettet. Om det er på dame- eller herretoalettet vet jeg ikke sikkert. Slike fakta blir gjerne utflytende et stykke ut i en våt kveld. Det er en uidentifiserbar hannhund og venninnen til vår venninne. Det er i hvert fall den gjengse oppfatning. Det blir dog gjort opptil flere veddemål på grunn av en viss uenighet rundt dette tema.

Kvelden ender, slik kvelder gjerne gjør. Den vakre jenta med det slitte smilet drar hjem alene. Det gjør også bortimot samtlige av de andre tilstedværende, undertegnede inkludert.

Kjønnsrollemønsteret har definitivt overlevd kvinnefrigjøringen.