Spesielt latterlig

Når kristne kritiserer Islam blir det spesielt latterlig, siden kristendommen er den suverent verste religionen. Hvis du ikke vil vedkjenne deg den kristne ekstremismen så finnes den blant annet representert ved Herrens Motstandshær i Afrika og de som sprenger abortklinikker og dreper abortleger i USA. Det er nok å ta i her. Til etterretning: jeg er ateist og kritiserer all religion, men det er på høy tid det kommer en viss balanse i vestlig debatt. Islam er ikke farlig. Islamister er slett ikke "ute etter oss". Mesteparten av det vi hører når det gjelder "krigen mot terror" er vestlig propaganda. Lær å tenke selv og slutt med det automatiserte rasistiske oppgulpet du kommer med.

Null poeng

Jeg deltar for tiden på nettet i boikotten fansen til det engelske fotballaget Chelsea har satt i gang mot det norske grand prix bidraget. Ikke fordi jeg er interessert i fotball, men fordi det er gøy å peke nese til det hysteriske forholdet nrodmenn har til Melodi Grand Prix. Enda gøyere er det fordi det elendige norske bidraget som vanlig er utpekt som favoritt av norske presse.

Det er også kjempegøy å kappkjøre med alle de hysteriske Chelsea-tilhengerne i deres vanvittige fordømmelser og virkelighetsoppfatning, og yppe til stadig høyere nivåer i sportsidioti.

Det har vært flere masseslagsmål de siste dagene fordi folk har vært uenig om resultatet av sportsbegivenheter.

Ikke rart det blir krig.

En gjeng likegyldige slappfisker

Glødende Glo har delvis satt fingeren på noe som er svært utbredt i dag, nemlig medias slappe holdning når det gjelder å komme til bunns i nyhetene.

Hun viser hvordan en kort artikkel skrevet av Lars Akerhaug i Dagbladet om Michelle Obama og Carla Bruni-Sarkozy inneholder minst tre skrivefeil, feil som ennå ikke er rettet. Men dette er bare det synlige isfjellet, et eksempel på hvor lite media og medias journalister bryr seg om å få fakta riktig før de publiserer en nyhet.

I dag kommer nyheter innom desken til en gitt journalist og han eller hun bruker noen minutter på den før de sender den videre. Som oftest bare oversetter de en melding fra internasjonale nyhetsbyråer uten å sjekke dens riktighet, uten å skjenke det en eneste tanke.

Selv når de selv skriver en nyhet fra grunnen av undersøker de knapt saken, men bruker knapt mer enn en formiddag før de sender den videre, en praksis som de forskjellige redaktørene både godtar og åpenbart oppmuntrer. Jeg kjenner en del til dette, da jeg har vært innom avismiljøet og også kjenner folk som jobber der.

Mens for eksempel en freelance kan jobbe med en sak i ukevis og bli fortalt at saken ikke er holdbar og ikke har blitt sjekket grundig nok taler praksisen i et gitt mediahus et helt annet språk.

Media er i dag nærmest totalt uetterrettelig og like troverdig.

Enda en dame uten kjøtt på kroppen

Hvis jeg hadde truffet Charlotte Thorstvedt på gaten ville jeg ha gått i en vid sirkel rundt henne og lukket øyene i avmakt. Jeg ville så visst ikke ha blitt seksuelt stimulert. Det er sant, i hvert fall for meg: et pent ansikt er ikke nok. Dessuten er hun så sminket at det ikke er mulig å finne ut hvordan hun ser ut.

Charlotte skal lede programmet x-factor på tv2 i år. Jeg kommer ikke til å se på. Jeg så ikke på norsk mtv heller, uten at Charlotte har hovedskylden for det. I et samfunn som hevder at det tar aneroksia-problematikken alvorlig så er dette et underlig og skremmende skue. Jeg blir dårlig og har egentlig lyst å si enda mer, men holder klokelig kjeft. Kanskje tar jeg feil her, men bildene taler vel ganske mye for seg selv.

Sensasjon

Sensasjonshysteri er ikke nyheter for meg. Et barn funnet i en plastpose er ikke noen nyhet. At en mann blir myrdet er ikke noen nyhet. At Bertine Zetlitz fødte et barn er slett ikke noen nyhet. At Madonna kommer til Norge for første gang kan kanskje kalles en nyhet, men ikke en særlig interessant en. Alt dette og lignende stoff er bare sensasjonsmakeri og like interessant som å se at maling tørker.

Trekk innenfor samfunnsutviklingen, hendelser som kan forandre verden er nyheter. Trusler mot liv og helse som giftutslipp, fabrikker som bevisst slipper ut slike gifter og slikt er hendelser som fortjener førstesideoppslag. Verden er skikkelig skrudd av hengslene, det er sikkert. Vår sans for prioriteringer er, for å si det mildt temmelig forkvaklet.

Karl Johan i september

Her er mitt lille bidrag i innvandringsdebatten:

Jeg har vært på oslobesøk, vandret litt i gamle trakter. Etter å ha lest i avisene og sett så mye på tv om alle tiggerne og horene på Karl Johan ble tanken på et besøk nærmest uimotståelig. Jeg vandret opp Karl Johan og jeg vandret ned Karl Johan og ikke mye til verken horer eller tiggere, verken nigerianske eller andre. Jeg mener, hvis man ser godt etter så ser man kanskje noen, men det er ikke merkbart og slett ikke plagsomt.

Byrådsleder Erling Lae har løpt ofte til media til det siste om denne saken, og det har også flere andre. Det er tydelig at enkelte saker får prime time sendetid uansett hvor dårlig fundert de er. Det blir sagt at turister har skrevet til byrådslederen og beklaget seg over alle horene og tiggerne. Det tror jeg ikke noe på. Hvor er brevene? Hvis de klager så klager de vel over hvor stygg Oslo er, men istedenfor å innrømme det så vrir det offisielle Oslo på sannheten og finner opp hele fotballstadioner med blant annet horer og tiggere.

Det er generelt sett sånn i media i dag. Hvis man ser en anledning til å sette mørkhudete i et dårlig lys så gjør man det. To etniske nordmenn, hva nå enn det er som dreper hverandre i et fylleslagsmål er helt uinteressant. To svensker eller hvite amerikanere er heller ikke særlig godt stoff, men hvis han som overlever er fra Somalia eller Irak blir det kjempeoverskrifter med en gang.

Jeg synes folk i mediene bør begynne å tenke alvorlig over hva de driver med. Så bør også alle andre som lar rive med i dette skuespillet.

24 timer med ingenting

TV2 Nyhetskanalen reklamerer med 24 timer nyheter. Det er en sannhet med uvanlig store modifikasjoner. Store deler av døgnet sender de nøyaktig de samme innslagene, bruker den samme teipen, uten engang å redigere. Hvis ikke dette er falsk markedsføring så er ingenting det.

Siste unike sending går vel klokken ni om kvelden, og så er det reprise hele natten. Mange av innslagene blir også resirkulert neste formiddag.

Når man også tar i betraktning at det aller meste som serveres, også «dybdeintervjuene» er overfladisk svada for å tekkes Frp-velgere og andre bevisstløse tv-tittere så blir det ikke rare greiene.

En bilulykke bruker man en hel sending på. Man bruker også mye tid på å svartmale fargede innvandrere og russerne. Det lille noenlunde viktige og riktige er knapt nok til å fylle et fingerbøl. Forbrukerombudet burde forlengst ha stengt hele stasjonen.

Tv-tasterne

Folk sitter foran TV’en hele natten eller i timevis og taster, og gir en masse penger, enten til TV2, TVNorge eller NRK, eller til alle sammen. Det var en som brukte over to hundre tusen på det. Han var nok en tanke atypisk, men mange bruker enorme beløp og massevis av tid på å kommunisere med et tv-apparat.

Jeg skjønner det ikke, skjønner ikke filla av det. Det er noen som driver med det, som jeg har snakket med som påstår at dette er hva som går for sosial omgang i disse dager, men jeg skjønner det fortsatt ikke. En ting er sikkert. Tv-selskapene soper inn penger på disse folkene. Det har for lengst blitt et «sosialt» fenomen som ikke går av moten med det første.

Hvor lett folk lar seg lure. Som med ringetonene på mobiltelefonen, IPod, IPhone og tusenvis av andre smarte, egentlig veldig dumme markedsføringstriks. De burde ikke ha fungert, men de gjør det. Det sier vel egentlig alt om forbrukernes bevissthet når det gjelder å kjøpe tjenester eller varer. Reklame, når alt kommer til alt, dreier seg om å få folk til å bruke tid og penger på ting de overhodet ikke har bruk for.

Reklame funker. Fordumming funker. Folk ønsker å bli lurt, ønsker å bli bedratt, det finnes ingen annen forklaring.

Bryllup

Jeg leste tilfeldigvis på TV2s tekst-tv sider at to kjendiser hadde giftet seg. Be meg ikke om spesifikke detaljer. Mesteparten av det som stod der gikk meg hus forbi. Det bare svømte forbi øynene mine som den møkka det var.

Men en ting, ett lite faktum festet seg: Jeg kjente ikke et eneste av navnene der. Verken navnet på bruden, brudgommen eller en eneste en på den betydelige gjestelisten var kjent for meg. Jeg la merke til at programlederen av Lydverket på nrk ble sitert på at det hadde vært et riktig vakkert bryllup, men jeg husker ikke navnet hennes heller, (og programmet er for øvrig helt elendig).

Jeg satt der i noen sekunder og så plutselig brøt et bredt smil fram rundt munnen min. Det faktum at alle navnene og hvem disse menneskene var, var bortimot totalt ukjent for meg er definitivt grunn god nok til å juble. Jeg er sikkert på at alle som er svært så opptatt av slike uvesentligheter, av sosietetsstoff kan navnene på samtlige. Men jeg er helt grønn der og aldri har det å være helt blank i noe føltes så godt.

En liten detalj i den store sammenhengen, men gledelig, svært gledelig. Det er slike ting som dette som lyser opp i hverdagen.

Hvorfor kjøper det norske folk osloaviser???

De har ingen relevans bortenfor Sinsen-krysset. Oslo er en kirkegård, der folk vandrer rundt og later som om de lever. Jeg vandret rundt der i to dager engang og prøvde å finne motiver å fotografere. Det jeg fant var det befestede Blitzhuset, som er et praktfullt skue, og noe på Vår Frelsers Gravlund. Ellers var det skralt.

Så hvorfor kjøper folk flest osloaviser? Hvorfor finner vi dem fra Svalbard i nord til Dronning Mauds land i sør? Fordi det er trendy, antar jeg, fordi de føler de må følge med på hva som skjer i Norges hovedstad. Vredens Gnag og Grå Dag Bladet er jo så dypsindige og etterrettelige, selv mer sådan enn etablert media generelt.

Grå Dag Bladet sine forsider er gjerne økonomiske råd, hvilken bil du skal kjøpe eller hvor mye boligen din er verdt, og så er det vinspalten da, som virkelig rocker. VG har gjerne med den siste bilulykken, det siste innvandrermordet eller den nyeste glamourpiken.

Nå utelot jeg med vilje Aftenposten her, fordi ingen leser Aftenposten, unntatt konservative gamle gubber og senile gamle damer eller de som ønsker at de var det.

Dette er ikke nyheter, selvsagt, men rent svada, og svada er hva det norske folk ønsker.

Hvorfor blogger folk for Vredens Gnag

Jeg trodde hele vitsen med blogging var å være et alternativ til den etablerte pressen, uansett politisk ståsted. Dette er en diskusjon som har pågått en stund, men for meg er saken helt klar: Det er en uting, bortimot prostitusjon i mine øyne. Det finnes utallige andre tilbydere og det er simpelthen ikke noe behov for å blogge på vg eller andre aviser sine sider.

Både avisene og andre media, blant annet nrk prøver å stjele, kapre bloggingen. De er pirater her og vi bør ikke gjøre det lett for dem. Men noen er bare tjukke i skallen, antar jeg.