Ølkranene bør ikke stenges

For å understreke det: Ølkranene bør ikke stenges overhodet, men være åpne hele døgnet. Lover og forskrifter bør dekke høyst nødvendige områder og slett ikke innskrenke folks frihet på denne måten.

En dag kan jeg ønske å dra ut og drikke klokken åtte om morgenen, en annen klokken åtte om kvelden, eller på ethvert tidspunkt som måtte passe meg akkurat den dagen eller natten. Dette burde ikke vært et partipolitisk spørsmål overhodet, men dessverre så er det det, har det blitt det, fordi enkelte folk ønsker å bestemme over andre, på flest mulig områder.

24/7. Det er når ølkranene og utesteder osv burde ha vært åpne. Det bør ikke være opp til staten å bestemme åpningstider, ikke kommunene eller noen andre enn de som driver utestedet.

Hele alkoholdebatten ligger på samme lavnivå som nær sagt all «debatt» her i landet. Argumentene for innskrenking har aldri og vil aldri holde mål i måneskinn. Det er bare vikarierende motiver som vanlig, slik det er på de fleste områder, et ønske om kontroll av et gitt lands innbyggere.

«man må bare gjennom det»

Det sier deltagerne på årets Frøken Norge konkurranse om å bli fotografert i undertøy.

Når man ser på de tjuefire deltagerne, hvordan de blir sminket og forberedt så får man bekreftet at alt som sies om slike konkurranser, om missekonkurranser er sant. De blir umenneskeligjort, omskapt til dukker uten kjøtt og blod. Kritikk mot slike arrangementer blir gjerne ikke gjentatt i dag, av en eller annen grunn, men jeg gjentar den gjerne. Det med at det ikke bare er utseendet som teller er jo stort sett bare løgn. Det eneste som teller utenom utseende er at man ikke skiller seg ut i negativ retning. Et slikt opplegg representerer et menneskesyn som blir mer og mer typisk og bare får meg til å koke, rett og slett. Det var galt da slike konkurranser først kom. Det er enda mer galt nå, på at de fortsatt får holde på. Og modellyrket er bare mer av det samme. Man skal være noe man ikke er. Man skal være noe upersonlig, være klærne, undertøyet, sminken og ikke det under all falskheten. Det som stadig kommer fram om modellyrket, om spisevegring og slikt gjør det bare enda verre. Dette skal de gjøre for resten av livet, og missekonkurranser er første steg.

En utmerket start.

Alt som blir sagt i negativ forstand om slike arrangementer er sant.

Hva skal man si om et samfunn som oppmuntrer unge, søte (veldig søte, men altfor magre) jenter til å gjøre slike ting?

Ikke noe veldig flatterende.

Enda flere hysteriske reaksjoner

Linni Meister lærer bort stripping i Waschera på TV2 og det blir nær sagt selvfølgelig bråk.

- Gni deg mot stangen som om du blir tatt bakfra, sier hun og det blir bråk.

Åpenhet blir det bråk av i dagens samfunn. Det er ikke måte på hvilken moralsk panikk som åpenbarer seg. Det at unger så på programmet gjør det visst enda verre, av en eller annen grunn. Man kommer med det vanlige tullet, at samfunnet er oversexifisert, mens slike reaksjoner helt klart beviser akkurat det motsatte.

Det er også noen dager siden programmet ble sendt og det har ligget ute på nettsidene noen dager, men så plutselig er det en eller annen moralsk vokter som oppdager det og tullet begynner.

Min mening er at flere burde ha blitt tatt bakfra. Det er både sunt og naturlig og riktig, etter min mening.

Våken

Jeg har hatt en skikkelig langvarig influensa, med oppblåst skalle og tette kanaler nær sagt overalt og var borte fra jobben nesten en måned. Men til tross for min vedvarende ubehagelige tilstand opplevde jeg en form for våkenhet som gjerne blir vanskelig når man lever et ni til fire liv. Det ble slags ekstra ferie, til tross for det betydelige ubehaget. Etter tre dager på jobben føler jeg nå sterkt at jeg er i ferd med å sovne igjen. Uttrykket «lediggang er roten til alt ondt» er helt klart noe skikkelig sludder. Det er når man har god tid, til å tenke og leve, og generelt sett gjøre veldig mye det man lyster at man har det bra, at man kan leve livet. Dette har vært en selvfølge for meg ganske så lenge nå, men i samfunnet for øvrig virker det som om det er en dårlig skjult hemmelighet.

Jeg våknet fra en slags dyp søvn igjen, til tross for at jeg slet med høy feber og bankeskalle store deler av fraværsperioden. Men det tok fryktelig kort tid før jeg kom inn i rutinen igjen, på min nåværende ni til fire tilværelse. Det føles fælt. Til tross for at jeg er veldig bevisst på mekanismene som råder på dette området merker jeg at jeg glir hjelpeløst tilbake i en slags dvalelignende tilværelse.

Motoren med stor M

Mange lurer på hva som er motoren i næringslivet, hva som får det til å fungere, så å si, både her til lands og i utlandet. Det har blitt gjort store (og dyre) avhandlinger og undersøkelser på feltet, men få eller ingen konklusjoner har åpenbart seg.

Jeg har forklaringen med stor F, en som inkluderer og overgår alle andre dyre utredninger.

Det er kaffen. Kaffen får folk til å holde seg våkne og gir dem energi til å stå løpet hele dagen, dag etter dag, får dem til holde ut en drittkjedelig tilværelse uten å sovne. Nå er det de som påstår at de trives i jobben og at den er interessant og givende, men jeg kjøper ikke den. Noe må de jo si for å rettferdiggjøre ovenfor seg selv og andre at de kaster bort mesteparten av dagen, hver eneste dag, unntatt Helgen. Et unntak fra denne regelen er vel de som er så gjennomstresset at de ikke får sove, selv ikke om natten. For disse menneskene gjør Kaffen bare alt verre og de må vel dope seg ned istedenfor å dope seg opp. Noen gjør begge deler, avhengig av hvilke tidspunkt på dagen det er.

Jeg sverger til Kaffen. Og Frukt. Det gamle Sukker- og Koffeinrushet slår sjelden feil. Kaffen er svaret. Den gjør at næringslivet og de som slaver der holder det gående. Kanskje burde kaffe forbys? Jeg mener det. Da ville alle sovnet på jobben istedenfor å kjempe for å holde seg våken gjennom en vanvittig, tvers igjennom kjedelig dag.

En seng. En seng ville vært en kjempegod ide. Sengen burde vært obligatorisk på ethvert respektabelt kontor.

Jeg slo igjen

Hun dukket opp hos oss i dag med et blått øye, og en brennende stahet i blikket. Vi gjenkjente denne jenta. Hun hadde vært en fremmed for oss den siste tiden, men nå hadde hun helt klart funnet tilbake til seg selv. Etter et øyeblikks stillhet spurte vi forsiktig hva som hadde skjedd.

Han slo meg, svarte hun. Og jeg slo igjen. Jeg slo alt jeg kunne, og så samlet jeg sammen sakene mine og dro. Han lå fortsatt der og jamret seg som en baby da jeg stod i døren og tok en siste kikk på han.

En enorm lettelse fylte oss og vi fikk nesten tårer i øynene. Vi nikket og smilte og sakte men sikkert så smilte hun også. Det blir en skikkelig fest i kveld. Det betyr ikke noe at det er en ukedag eller noe. Vi vil komme sent på jobb alle mann og kvinner i morgen. Gleden er som en sang i oss. Jeg tror jeg aldri riktig har skjønt det uttrykket før i det øyeblikket.

Det er verdt en fest, en skikkelig vill og gal fest.

Å bli gift

Det er ikke vanskelig å bli gift. Hvis man ønsker det eller tror man ønsker det, hvis man ønsker å oppfylle drømmen om «kjernefamilien», slik de fleste mennesker i dag tror de har så er det ikke noe problem i det hele tatt. Når propagandaen i dag forteller dem at dette er en av få beviser på lykke, så ønsker de fleste det.

Man kan gå aktivt inn for det. Noen få falske ord i ny og ne til den som for tiden er din partner og du får han eller henne i garnet lett nok. «A few kind words and a gun», for å sitere Al Capone. Man kan også sørge for å bli gravid eller sørge for at partneren blir gravid, men dette fungerer slett ikke alltid.

De fleste glir dog bare inn i det, uten noen bevisst tanke, fordi det er noe «alle gjør». Jeg har sett dette skje ganske så mange ganger etter hvert, både med kjente og ukjente. De tror de har funnet den fullkomne lykke eller lagt gullegget, komplettert livet sitt og oppdager ikke før noen måneder senere hvilken livsløgn de har latt seg lure av og da sitter de i garnet, enten på den ene eller andre måten. Da er det for sent for de fleste. De våger ikke å trekke seg ut, og de blir sittende i gjørmen i flere tiår framover, før de tilsutt blir så bitre at de slutter å bry seg om familien og vennekretsens fordømmelse, og endelig bryter ut. Da er de feite førtiåringer og har gått glipp av minst tjue år av livet. Og noen klarer det aldri, og kaster bort hele sitt voksne liv.

Ekteskapet eller monogami overhodet er stort sett religionens oppfinnelse, et forsøk på å temme seksualiteten og villskapen i mennesket, å institusjonalisere følelser og lidenskap, så og si. Det bør ikke forveksles med noen naturlige og ekte aktiviteter.

Enda en militærparade

Nå skal slaget ved Alvøen for nesten to hundre år siden minnes. Det er visse mennesker som benytter enhver anledning til å feire militarismen og dette er enda en anledning der det moderne menneskets evne til massemord skal feires. Neste år skal Bergens gater nok en gang gjenlyde av kanonsalver. Det blir til og med skrytt av at noen av de opprinnelige kulene fortsatt eksisterer.

Hvor sinnssyk går det an å bli? Svaret er: mer enn nokså sinnssyk. I en verden der lydene av våpensalver og kanondrønn aldri er fjerntfra vår oppmerksomhet er det faktisk de som vil ha mer av det. Og når de ikke finner det nær seg i sin nåtid tar de det fra fortiden og planlegger for fremtiden.

I større land er det store parader med atomraketter og fly. I et mindre land som vårt må ildsjelene være noe mer oppfinnsomme. Men tanken bak er den samme: En feiring av krigen, av menneskehetens vanvidd.

Jeg antar at jeg ikke bør bli overrasket. I en verden som opphøyer folk som blir rik av å forgifte kloden og livet der, så er det ikke rart at massemordere får helteglorie.

Trettiende april

For øvrig, når det gjelder den såkalte stille dagen i forbindelse med Virginia Tech massakren så er jeg enig med de som ikke som ikke vil være stille på den trettiende april, stille noen dager, av forskjellige grunner. Det der med ett minutts stillhet har aldri føltes annet enn idiotisk for meg. Det er så absolutt hykleri når man uttrykker sorg over bortgangen til vilt fremmede mennesker. Empati er viktig, viktigere enn noen gang i dagens verden, men ikke denne syke, oppblåste versjonen av det.

Dessuten er begravelser generelt sett til for de levende, ikke for de døde, tvert om sammenlignet med slik man liker å fremstille det i dag.

Ting å gjøre i Bergen når man er død

«Treat them like shit, son. Treat them like shit, and they come running».

Man kan gå ut og danse hver kveld.
Man kan gå ut og drikke hver kveld.
Saft altså.
Man kan ta seg en tur i parken om kvelden.
Man kan sette et skudd.
Man kan til og med gå i parken om dagen.
Man kan lese avisene.
Et fryktelig gjøremål.
Men noen må jo lese avisene også.
Eller ikke.
Man kan være ordfører og kaffekonge.
Og ikke ane hva man gjør.
Man kan drikke kaffe.
Man kan gå på Brannkamper.
Jeg liker Brann.
Man kan hoppe i havet.
Jeg liker havet.
Jeg liker dets dype dyp og svarte vann.
Man kan gå på kino.
Man kan se alle møkkafilmene.
Man kan valse igjennom dem som møkk.
De gode filmene viser man ikke på Bergen Kino.
Unntatt når de ansatte der.
Har en dårlig dag på jobben.
Man kan jobbe.
Man kan sove seg igjennom halve dagen.
Man kan gå i skogen.
Skogen er ikke Bergen.
Man kan vandre under Månen.
Månen er ikke Bergen.
Månen er ikke noe.
Bare Månen.
Man kan leve i Bergen.
Selv om det er vanskelig.
Selv om det er bortimot umulig.
Jeg liker Bergen.
Men skulle gjerne vært den foruten.
Det er masse ting å gjøre i Bergen.
Når man er død.

Legg gjerne til din egen tekst her.

Hvorfor kjøper det norske folk osloaviser???

De har ingen relevans bortenfor Sinsen-krysset. Oslo er en kirkegård, der folk vandrer rundt og later som om de lever. Jeg vandret rundt der i to dager engang og prøvde å finne motiver å fotografere. Det jeg fant var det befestede Blitzhuset, som er et praktfullt skue, og noe på Vår Frelsers Gravlund. Ellers var det skralt.

Så hvorfor kjøper folk flest osloaviser? Hvorfor finner vi dem fra Svalbard i nord til Dronning Mauds land i sør? Fordi det er trendy, antar jeg, fordi de føler de må følge med på hva som skjer i Norges hovedstad. Vredens Gnag og Grå Dag Bladet er jo så dypsindige og etterrettelige, selv mer sådan enn etablert media generelt.

Grå Dag Bladet sine forsider er gjerne økonomiske råd, hvilken bil du skal kjøpe eller hvor mye boligen din er verdt, og så er det vinspalten da, som virkelig rocker. VG har gjerne med den siste bilulykken, det siste innvandrermordet eller den nyeste glamourpiken.

Nå utelot jeg med vilje Aftenposten her, fordi ingen leser Aftenposten, unntatt konservative gamle gubber og senile gamle damer eller de som ønsker at de var det.

Dette er ikke nyheter, selvsagt, men rent svada, og svada er hva det norske folk ønsker.