En jente sitter på bussen og pusser opp ansiktet, tar i bruk sitt lille lommespeil på en svært så ekspertmessig måte, og holder samtidig også konversasjonen med venninnene i gang. Man kan trygt slå fast at hun dominerer samtalen.
- Brillene lager faktisk en fordypning i nesen min. Det er så stygt, så veldig stygt. Jeg lurer på om jeg skal gå over til kontaktlinser, jeg vurderer akkurat det sterkt for tiden, men er veldig usikker. Øynene har en tendens til å se merkelige ut, hvis dere skjønner hva jeg mener.
Venninnene nikker og nikker. En av dem åpner munnen for å si noe, men rekker det aldri, før muntrasjonsrådet setter i gang igjen.
- Hanne er veldig stygg, er hun ikke? Sier hun retorisk. – Det er fælt å si det, men hun er rett og slett stygg som juling. Det er helt ubegripelig at hun vil gå omkring i full offentlighet slik hun ser ut. Jeg skjønner det ikke, skjønner det rett og slett ikke.
De andre nikker og neier, og forsikrer høytidelig jenta som pusser opp fasaden at slik er det.
- Jeg mener, hvis jeg hadde vært henne ville jeg ganske så visst ha tatt en plastisk operasjon så fort som overhodet mulig, og hun vil ikke engang vurdere det.
Det er på dette tidspunkt jeg skrur av, at jeg rett og slett stenger ørene for utvendige lyder, og ikke tør tenke tanken på hvordan samtalen vil utvikle seg i de tre kvarterene som gjenstår av bussturen.
Viser innlegg med etiketten Busstur. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Busstur. Vis alle innlegg
mandag 17. mars 2008
onsdag 11. april 2007
Busstur (II)
En jente snakker med fire gutter på bussen. En sitter ved siden av henne i baksetet. De andre litt foran.
Jeg har store muskler til å være jente, insisterer hun. Kjenn på dem da. Vær så snill.
En av guttene klemmer til og jenta gir fra seg et smerteskrik.
Er det noe mål for en jente å ha muskler da? Spør en av guttene med et stort glis.
Men jeg har store muskler til å være jente, insisterer jenta. Kjenn igjen nå, fort, mens jeg fortsatt kan holde dem spent.
Jenta prater videre. Hun har en høy, men mørk, skjærende stemme. Så, plutselig hopper hun videre til neste tema:
Jeg skal få lagt inn silikon, erklærer hun.
Hun venter, men ingen av guttene kommenterer det og hun tar sats.
Silikon, sier hun. Størrelse 75. Ikke det at jeg har behov for det, siden jeg har store bryster fra før, men jeg har bare lyst til å gjøre det bare for å gjøre det.
DU har ikke store bryster, gliser en av guttene.
Det har jeg da? Stemmen blir enda mer skjærende og hun er nesten på gråten. Bare kjenn på dem og du vil se at det stemmer. Bare kjenn på dem da.
Jeg ser det godt nok herfra jeg, sier en av guttene.
Kjenn på dem, ber jenta. Vær så snill og kjenne på dem. Du skal få et kyss. Alle som kjenner på dem skal få et kyss.
Og så mumler hun noe og den utrolige samtalen går i stå. Man hører at folk flytter seg i setene, og at de tre andre guttene flytter seg bak til jenta. Hele bussen hører lyden av kyssene og de fornøyde sukkene hennes.
Like etter går hun av bussen, kortpustet og med en tydelig glød i kinnene, og alle de fire guttene følger henne ut.
Kjønnsrollemønsteret har garantert overlevd kvinnefrigjøringen.
Jeg har store muskler til å være jente, insisterer hun. Kjenn på dem da. Vær så snill.
En av guttene klemmer til og jenta gir fra seg et smerteskrik.
Er det noe mål for en jente å ha muskler da? Spør en av guttene med et stort glis.
Men jeg har store muskler til å være jente, insisterer jenta. Kjenn igjen nå, fort, mens jeg fortsatt kan holde dem spent.
Jenta prater videre. Hun har en høy, men mørk, skjærende stemme. Så, plutselig hopper hun videre til neste tema:
Jeg skal få lagt inn silikon, erklærer hun.
Hun venter, men ingen av guttene kommenterer det og hun tar sats.
Silikon, sier hun. Størrelse 75. Ikke det at jeg har behov for det, siden jeg har store bryster fra før, men jeg har bare lyst til å gjøre det bare for å gjøre det.
DU har ikke store bryster, gliser en av guttene.
Det har jeg da? Stemmen blir enda mer skjærende og hun er nesten på gråten. Bare kjenn på dem og du vil se at det stemmer. Bare kjenn på dem da.
Jeg ser det godt nok herfra jeg, sier en av guttene.
Kjenn på dem, ber jenta. Vær så snill og kjenne på dem. Du skal få et kyss. Alle som kjenner på dem skal få et kyss.
Og så mumler hun noe og den utrolige samtalen går i stå. Man hører at folk flytter seg i setene, og at de tre andre guttene flytter seg bak til jenta. Hele bussen hører lyden av kyssene og de fornøyde sukkene hennes.
Like etter går hun av bussen, kortpustet og med en tydelig glød i kinnene, og alle de fire guttene følger henne ut.
Kjønnsrollemønsteret har garantert overlevd kvinnefrigjøringen.
lørdag 7. april 2007
Busstur
På en buss sitter en guttegjeng og en jentegjeng. På hvert sitt utvalgte territorium utveksler de tanker, gullkorn om kjærligheten, livet og tilværelsen.
En gutt viser stolt fram sin nye mobiltelefon. Den har diverse avanserte funksjoner og er visstnok unik, er ettersigende noe helt nytt som aldri har vært på markedet før i dette øyeblikk.
En jente sitter der med fire plastposer foran seg og eksponerer med glødende kinn sine fire par med nye sko til sine venninner. Hun hadde egentlig bare tenkt å kjøpe to par, men alle fire parene var så fine, og hun fant det hjerterått å måtte velge mellom dem.
Praten går sin gang i begge gruppene, men det blir ikke egentlig sagt stort.
Tvert om. Jeg vil påstå at det i to gruppene ikke fremkom noe som engang ligner en dypsindig tanke på hele den timeslange turen. Det var en glimrende studie i likegyldighet, for de som måtte like det. Jeg tar denne bussen ofte, og lytter gjerne, i mangel av å ha noe å gjøre til de forskjellige samtalene rundt meg, og jeg drømmer meg vekk. Kjøpet av min nye bærbare pc kommer nærmere og nærmere. Når den er på plass på fanget mitt vil jeg ha noe å gjøre hver gang jeg sitter på bussen uten en fornuftig tanke i hodet.
En gutt viser stolt fram sin nye mobiltelefon. Den har diverse avanserte funksjoner og er visstnok unik, er ettersigende noe helt nytt som aldri har vært på markedet før i dette øyeblikk.
En jente sitter der med fire plastposer foran seg og eksponerer med glødende kinn sine fire par med nye sko til sine venninner. Hun hadde egentlig bare tenkt å kjøpe to par, men alle fire parene var så fine, og hun fant det hjerterått å måtte velge mellom dem.
Praten går sin gang i begge gruppene, men det blir ikke egentlig sagt stort.
Tvert om. Jeg vil påstå at det i to gruppene ikke fremkom noe som engang ligner en dypsindig tanke på hele den timeslange turen. Det var en glimrende studie i likegyldighet, for de som måtte like det. Jeg tar denne bussen ofte, og lytter gjerne, i mangel av å ha noe å gjøre til de forskjellige samtalene rundt meg, og jeg drømmer meg vekk. Kjøpet av min nye bærbare pc kommer nærmere og nærmere. Når den er på plass på fanget mitt vil jeg ha noe å gjøre hver gang jeg sitter på bussen uten en fornuftig tanke i hodet.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
