En positiv utvikling

Endelig noe positivt med snø. Etter en dom i høyesterett blir langt flere fotoboks-bøter henlagt. Det skyldtes blant annet at fotolinjen i veibanen må synes, noe den sjelden gjør på snøføre. Som bilfører er jeg simpelthen ekstatisk. Jeg har alltid ment at folk politiet ikke har noe med hvor fort jeg kjører og nå er sjansen enda litt mindre for at de plager meg når jeg er ute og råkjører.

De gjør dog sitt beste, blant annet forsøker de å hindre at fotobokser uten fotografiapparat blir registrert.

De svinepelsene.

Jeg var ute og kjørte om dagen og ble stoppet i bilbeltekontroll.

- Du kjører uten bilbelte, sa den morske politimannen.

- Ja, jeg bruker ikke bilbelte, sa jeg.

- Du er pålagt etter norsk lov å bruke bilbelte, sier han enda morskere.

- Det er en møkkalov, sa jeg. – Å bruke bilbelte er ukomfortabelt og dessuten livsfarlig i gitte situasjoner.

Da blir han forbannet og kjører meg gjennom hele leksa med kontroll av vognkort, dekk, blinklys, the works. Jeg er forberedt og trekker på skuldrene. Det er verdt det når jeg i ro og mak kan studere det røde fjeset hans. Alt er i orden, og jeg ser hvordan han kjemper med seg selv, hvordan han motstår fristelsen til å trekke en klart resurssterk person inn i mer trøbbel.

- Vi har flere kontroller i dag, sa han, ganske så spakt.

- Takk for tipset, sa jeg med takknemlighet i stemmen. – Da tror jeg faktisk at jeg vil kjøre med bilbelte resten av dagen. Det er slikt bry med å betale disse bøtene.

Jeg kjørte plystrende videre, i mye bedre humør enn jeg hadde vært en halv time tidligere. Det var en gang jeg faktisk fryktet politiet, men det er et for lengst tilbakelagt stadium i mitt liv. Nå virker de bare latterlige på meg. Jeg vedkjenner jo at de har makt til å skape mye trøbbel for meg, men jeg velger å ignorere det. Så får jeg heller takle det hvis det kommer.

Sjansen er ikke særlig stor. En mann ble tatt etter å ha kjørt uten førerkort i ti år nylig. En annen ble tatt enda en gang blant mange i løpet av en tiårsperiode.

Det føles godt å ikke ha respekt for autoriteter.