Idar Vollvik klarte først å få minst en milliard kroner på «bok». Deretter klarte han, i løpet av relativt kort tid å tape dem igjen. Han var tilsynlatende fantastisk til å bygge opp et selskap, men som børsspekulant og investor stinket han.
Jeg kan knapt forestille meg engang hva jeg skulle ha brukt en milliard kroner til, selv om jeg har en liste som dekker deler av beløpet. Man kunne for eksempel produsert tjue mer enn brukbare helaftens spillefilmer for eksempel og likevel hatt til salt i grøten. Alle ens drømmer avhengig av økonomiske realiteter for å bli virkelighet ville lett ha blitt oppfylt. Man hadde ikke behøvd å ha tatt av mer enn en brøkdel av rentebeløpet i året en gang. Man kunne til og med ha sløst en hel masse uten at man merket det. Vollvik burde ha fått en pris som tidenes mestersløser, selv om det også finnes andre på den lsiten.
Det hele er uvirkelig. Jeg har ikke særlig sans for hele opplegget, for en verden der en slik resurssløsing er mulig, men jeg må jo si jeg har en viss sans for måten han takler det på. I intervjuene virker han, til tross for den åpenbare, til dels praktfulle galgenhumoren ganske så frisk og rask. Mange ville ha hoppet, etter en slik berg og dalbane tur.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar