Min kamerats tidligere venninne ringte han enda en gang i går. Hun gjentok essensen i sine tidligere henvendelser om at hun savnet han og ønsket at de skulle flytte sammen igjen. Han gjentok sitt rungende nei til det, at han slett ikke hadde noe ønske om å vende tilbake til et ødeleggende forhold som engang lignet det de hadde hatt.
Da, omsider begynte hun å true, begynte hun å bli skikkelig ubehaglig, slik vi som stod rundt kameraten vår for så vidt hadde ventet. Vi hadde levd med henne i nesten like stor som han hadde og ble ikke overrasket. Hun sa at hun ville gå til politiet og beskylde han for voldtekt, at han skulle få svi for at han avviste henne. Venninnene hennes ville støtte henne, sa hun. Han skulle få svi.
Vår kamerat behold fatningen selv om det var vanskelig. Det var på det tidspunktet han spilte av hele samtalen han hadde tatt opp. Han opplyste om at han ville anmelde henne for trakassering hvis hun ikke lot han være i fred og håpet at dette var det siste han hørte fra henne.
Jenta hadde en gammeldags fasttelefon. Vi hørte tydelig klikket da hun la på og stillheten etterpå. Vi kikket på hverandre, på vår kamerats skjelvende skikkelse. Det var over. Vi håper inderlig at det er over.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Grøss, jeg fikk frysebyger av denne posten. Håper inderlig det går bra med din kamerat.
SvarSlettHun beviste iallfall med all tydelighet at et forhold ikke ville være av det gode. Hvis man er glad i noen, ønsker man dem det beste, selv om det ikke alltid inkluderer en selv.
Ja, absolutt frysninger. Det spiller ingen rolle hvor varmt det er.
SvarSlettHun bryr seg ikke om han, det er sikkert. Ikke egentlig. Det er bare eiesyke.