torsdag 30. april 2009

Kjempelaget Brann mot drittlaget Svakstrøm

Brann knuste Svakstrøm på Brann Stadion i kveld. Det ville de ha gjort selv om ikke bøllen Vidar Riseth hadde blitt utvist. De var simpelthen bare så mye bedre.

Mye bra skjedde. Huseklepp dominerte. Nilsen fortsetter å score. Petter Vaagan Moen kom sterkt etter en dårlig start. Oppdal redder og redder motpartens kjempesjanser.

Utvisningen var helt fortjent. Vidar Riseth er en typisk Svakstrømspiller, ikke en fotballspiller, men en brutal bryter. Den eneste måten han kunne stoppe Huseklepp på var å legge han i bakken. Svakstrøm er og har alltid vært en samling råtasser (som Frank Grønlund) og det er flott at de ligger på bunnen. Forhåpentligvis blir de liggende der.

For Brann finnes ingen grenser. De kan nærmest bli så gode som de ønsker å bli og har fortsatt sjansen til å bli seriemester, selv etter den elendige åpningen. De lot seg ikke lure til å sette ned tempoet etter utvisningen eller etter to - null, men fortsatte presset og kjøret, og å angripe.

En stor kamp.

søndag 12. april 2009

For en bedriten gjeng

Dette avslører homofobene nok en gang. Den amerikanske homofobi-organisasjonen National Organization for Marriage (NOM) har laget en reklamevideo for sine reaksjonære synspunkter og presentert skuespillere som ekte mennesker som er «bekymret» for utbredelsen og aksepten for homofili.

Det er alltid gøy når slike organisasjoner blir tatt med buksene nede, at hykleriet deres blir avlørt og de blir fullstendig avkledd. For folk flest er tanken på homofile ekteskap faktisk helt greit, men for de som tror at Gud har innstiftet ekteskapet mellom mann og kvinne som den eneste rette samlivsform mellom mennesker og andre trangsynte som ser på homofili generelt sett som «unaturlig» er det noe de tydeligvis vil ta ethvert middel i bruk for å hindre.

For en ufri og undertrykkende gjeng.

En annerledes visjon

Det er forfriskende å høre på Barack Obama, å se hva han velger å legge vekt på, til tross for at han også til en viss grad henger igjen i fortidens løsninger.

Her er det ikke noe sludder om at FN er uamerikansk, om at internasjonalt samarbeid er en uting og til og med farlig. Når man sammenligner med den forrige administrasjonen blir forskjellen himmelvid. Også når man sammenligner med samtlige tidligere amerikanske regjeringer blir forskjellen betydelig.

Og mannen har knapt kommet i gang, og han starter sin regjeringstid midt i en finanskrise som ville ha lammet de fleste andre. Men han bruker den også som en mulighet til forandring, i motsetning til samtlige andre politikere på kloden.

Er det rom for forsiktig, betinget optimisme?

mandag 6. april 2009

En gjeng likegyldige slappfisker

Glødende Glo har delvis satt fingeren på noe som er svært utbredt i dag, nemlig medias slappe holdning når det gjelder å komme til bunns i nyhetene.

Hun viser hvordan en kort artikkel skrevet av Lars Akerhaug i Dagbladet om Michelle Obama og Carla Bruni-Sarkozy inneholder minst tre skrivefeil, feil som ennå ikke er rettet. Men dette er bare det synlige isfjellet, et eksempel på hvor lite media og medias journalister bryr seg om å få fakta riktig før de publiserer en nyhet.

I dag kommer nyheter innom desken til en gitt journalist og han eller hun bruker noen minutter på den før de sender den videre. Som oftest bare oversetter de en melding fra internasjonale nyhetsbyråer uten å sjekke dens riktighet, uten å skjenke det en eneste tanke.

Selv når de selv skriver en nyhet fra grunnen av undersøker de knapt saken, men bruker knapt mer enn en formiddag før de sender den videre, en praksis som de forskjellige redaktørene både godtar og åpenbart oppmuntrer. Jeg kjenner en del til dette, da jeg har vært innom avismiljøet og også kjenner folk som jobber der.

Mens for eksempel en freelance kan jobbe med en sak i ukevis og bli fortalt at saken ikke er holdbar og ikke har blitt sjekket grundig nok taler praksisen i et gitt mediahus et helt annet språk.

Media er i dag nærmest totalt uetterrettelig og like troverdig.