Nå skal slaget ved Alvøen for nesten to hundre år siden minnes. Det er visse mennesker som benytter enhver anledning til å feire militarismen og dette er enda en anledning der det moderne menneskets evne til massemord skal feires. Neste år skal Bergens gater nok en gang gjenlyde av kanonsalver. Det blir til og med skrytt av at noen av de opprinnelige kulene fortsatt eksisterer.
Hvor sinnssyk går det an å bli? Svaret er: mer enn nokså sinnssyk. I en verden der lydene av våpensalver og kanondrønn aldri er fjerntfra vår oppmerksomhet er det faktisk de som vil ha mer av det. Og når de ikke finner det nær seg i sin nåtid tar de det fra fortiden og planlegger for fremtiden.
I større land er det store parader med atomraketter og fly. I et mindre land som vårt må ildsjelene være noe mer oppfinnsomme. Men tanken bak er den samme: En feiring av krigen, av menneskehetens vanvidd.
Jeg antar at jeg ikke bør bli overrasket. I en verden som opphøyer folk som blir rik av å forgifte kloden og livet der, så er det ikke rart at massemordere får helteglorie.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar