mandag 29. desember 2008

Stemmer som fordømmer Israel

De som har uttrykt seg sterkt om israels pågående brutale undertrykkelse i Palestina. Hvis andre ønsker å stå her, og ikke bare kommer med vasne angrep på israel bare si i fra.

Personlig om Palestina

Israels sanne ansikt på ny og på ny

Boikott apartheid

Gestapo beskytter de nye nazistene

Maktesløshet og motstandskamp

Helvete på jord

Jeg har ikke mye å legge til. Det internasjonale samfunnets tålmodighet med Israel burde aldri ha vært der, og nå burde den i hvert fall være brukt opp. Hvor mange uskyldige og småbarn skal de få lov til å drepe før de blir stoppet?

Folk som Sondre Olsen er så visst medskyldige i de talløse massakrene som den isrealske hæren og maktapapratet har foretatt i årenes løp. Minst tjue barn skal så langt ha blitt drept denne gangen.

Kåre Willoch, som lenge har sett igjennom vestens dobbeltmoral i Palestina setter nok en gang skapet på plass.

tirsdag 9. september 2008

Karl Johan i september

Her er mitt lille bidrag i innvandringsdebatten:

Jeg har vært på oslobesøk, vandret litt i gamle trakter. Etter å ha lest i avisene og sett så mye på tv om alle tiggerne og horene på Karl Johan ble tanken på et besøk nærmest uimotståelig. Jeg vandret opp Karl Johan og jeg vandret ned Karl Johan og ikke mye til verken horer eller tiggere, verken nigerianske eller andre. Jeg mener, hvis man ser godt etter så ser man kanskje noen, men det er ikke merkbart og slett ikke plagsomt.

Byrådsleder Erling Lae har løpt ofte til media til det siste om denne saken, og det har også flere andre. Det er tydelig at enkelte saker får prime time sendetid uansett hvor dårlig fundert de er. Det blir sagt at turister har skrevet til byrådslederen og beklaget seg over alle horene og tiggerne. Det tror jeg ikke noe på. Hvor er brevene? Hvis de klager så klager de vel over hvor stygg Oslo er, men istedenfor å innrømme det så vrir det offisielle Oslo på sannheten og finner opp hele fotballstadioner med blant annet horer og tiggere.

Det er generelt sett sånn i media i dag. Hvis man ser en anledning til å sette mørkhudete i et dårlig lys så gjør man det. To etniske nordmenn, hva nå enn det er som dreper hverandre i et fylleslagsmål er helt uinteressant. To svensker eller hvite amerikanere er heller ikke særlig godt stoff, men hvis han som overlever er fra Somalia eller Irak blir det kjempeoverskrifter med en gang.

Jeg synes folk i mediene bør begynne å tenke alvorlig over hva de driver med. Så bør også alle andre som lar rive med i dette skuespillet.

tirsdag 26. august 2008

24 timer med ingenting

TV2 Nyhetskanalen reklamerer med 24 timer nyheter. Det er en sannhet med uvanlig store modifikasjoner. Store deler av døgnet sender de nøyaktig de samme innslagene, bruker den samme teipen, uten engang å redigere. Hvis ikke dette er falsk markedsføring så er ingenting det.

Siste unike sending går vel klokken ni om kvelden, og så er det reprise hele natten. Mange av innslagene blir også resirkulert neste formiddag.

Når man også tar i betraktning at det aller meste som serveres, også «dybdeintervjuene» er overfladisk svada for å tekkes Frp-velgere og andre bevisstløse tv-tittere så blir det ikke rare greiene.

En bilulykke bruker man en hel sending på. Man bruker også mye tid på å svartmale fargede innvandrere og russerne. Det lille noenlunde viktige og riktige er knapt nok til å fylle et fingerbøl. Forbrukerombudet burde forlengst ha stengt hele stasjonen.

torsdag 10. april 2008

Våken

Jeg har hatt en skikkelig langvarig influensa, med oppblåst skalle og tette kanaler nær sagt overalt og var borte fra jobben nesten en måned. Men til tross for min vedvarende ubehagelige tilstand opplevde jeg en form for våkenhet som gjerne blir vanskelig når man lever et ni til fire liv. Det ble slags ekstra ferie, til tross for det betydelige ubehaget. Etter tre dager på jobben føler jeg nå sterkt at jeg er i ferd med å sovne igjen. Uttrykket «lediggang er roten til alt ondt» er helt klart noe skikkelig sludder. Det er når man har god tid, til å tenke og leve, og generelt sett gjøre veldig mye det man lyster at man har det bra, at man kan leve livet. Dette har vært en selvfølge for meg ganske så lenge nå, men i samfunnet for øvrig virker det som om det er en dårlig skjult hemmelighet.

Jeg våknet fra en slags dyp søvn igjen, til tross for at jeg slet med høy feber og bankeskalle store deler av fraværsperioden. Men det tok fryktelig kort tid før jeg kom inn i rutinen igjen, på min nåværende ni til fire tilværelse. Det føles fælt. Til tross for at jeg er veldig bevisst på mekanismene som råder på dette området merker jeg at jeg glir hjelpeløst tilbake i en slags dvalelignende tilværelse.

mandag 17. mars 2008

Busstur (III)

En jente sitter på bussen og pusser opp ansiktet, tar i bruk sitt lille lommespeil på en svært så ekspertmessig måte, og holder samtidig også konversasjonen med venninnene i gang. Man kan trygt slå fast at hun dominerer samtalen.

- Brillene lager faktisk en fordypning i nesen min. Det er så stygt, så veldig stygt. Jeg lurer på om jeg skal gå over til kontaktlinser, jeg vurderer akkurat det sterkt for tiden, men er veldig usikker. Øynene har en tendens til å se merkelige ut, hvis dere skjønner hva jeg mener.

Venninnene nikker og nikker. En av dem åpner munnen for å si noe, men rekker det aldri, før muntrasjonsrådet setter i gang igjen.

- Hanne er veldig stygg, er hun ikke? Sier hun retorisk. – Det er fælt å si det, men hun er rett og slett stygg som juling. Det er helt ubegripelig at hun vil gå omkring i full offentlighet slik hun ser ut. Jeg skjønner det ikke, skjønner det rett og slett ikke.

De andre nikker og neier, og forsikrer høytidelig jenta som pusser opp fasaden at slik er det.

- Jeg mener, hvis jeg hadde vært henne ville jeg ganske så visst ha tatt en plastisk operasjon så fort som overhodet mulig, og hun vil ikke engang vurdere det.

Det er på dette tidspunkt jeg skrur av, at jeg rett og slett stenger ørene for utvendige lyder, og ikke tør tenke tanken på hvordan samtalen vil utvikle seg i de tre kvarterene som gjenstår av bussturen.

Sjokoladen er tilbake

Ja, da fant man endelig igjen de nødvendige opplysningene som skulle til for å komme inn på denne bloggen igjen. Akkurat det blir litt vanskelig når man ikke engang har tilgang til emailen sin. Opplysningene hadde gjemt seg i den mest oppskure filen jeg kumnne tenke meg. Kanskje var det også poenget. Jeg må i hvert fall si at jeg ganske så sikkert gjorde det svært å vanskelig for andre å finne passord og slikt, og må bare gratulere meg selv på det sterkeste.

Vel, det er påske igjen, og et utmerket tidspunkt til å tenne en nesten kald aske på ny.