mandag 3. august 2009

Stafett: Jesus har aldri eksistert

I tillegg til de kristnes sedvanlige idiotiske og farlige fantasier så hevder de også at det fantes en historisk Jesus. Begge påstandene er rent vås. Jesus er fullstendig oppdiktet, blant annet av kirkefedrene i Nikea i 325 ED (etter dusten), en fantasifigur de bygde opp på gamle hedenske myter.

Som Osiris, Dionysos, Attis, Mithras og mange andre var Jesus en gud i form av en mann, en som gikk, snakket og tok til seg føde, men med gudelignende krefter. Som de andre paganistiske gudemennene var Jesus et stykke av det guddommelige, av den store universale guden, unnfanget i og født av en dødelig kvinne som levde på Jorden, ikke i himmelen for en tid, for å hjelpe menneskene.

Var Jesus en tro kopi av en eller annen paganistisk gud? Var han Mithras eller Dionysos? Det enkle svaret er kort og godt nei.

Jesus var «ny», på samme måte som den første Honda Accord var en ny bil og en ny brussort var ny. Men Honda var ikke den første bilen og en ny brus er ikke den første brusen. De er nye versjoner av gamle ideer og det var også Jesus.

Jesus var guds sønn som led, døde og ble gjenfødt, men han var ikke den første sønnen av en gud som led, døde og gjenoppsto. Han brakte ettersigende frelse, men han var ikke den første guden eller gudesønnen som gjorde det heller. Han var heller ikke den første guden som lot seg føde av en «jomfru», den første som utførte mirakler, som hadde disipler, som steg opp til himmelen. Du skjønner vel? Listen er pinefullt lang.

Troens lærere liker, i sin sedvanlige falskhet å komme med forskjellene mellom Jesus og de tidligere paganistiske gudesønnene. Mithras var født av en stein, ikke en «jomfru», så Jesus kan ikke være Mithras. Attis sine tilbedere hang hans «sønn» i trær, ikke på et kors, så Jesus kan ikke være Attis. Troens lærere har rett. Jesus var ikke Mithras og ikke Attis eller andre eldre guder. Han var en «ny» gud, på samme måte som den første Honda var en ny bil. Han var en «ny» versjon av Gud, basert på gamle ideer, og totalt oppdiktet.

Jeg har hatt lyst til å skrive om dette en stund nå, siden jeg leste de veldig gode artiklene jeg linker til, og de idiotiske angrepene på dem, men har vært opptatt og lett etter en ny vinkling. Den åpenbarte seg nokså lett. Og for å komme idiotene i forkjøpet: Ja, jeg har lest den meget omtalte artikkelen på skepsis.no som liksom skal tilbakevise alle bevisene på at Jesus er oppdiktet. Det gjør den ikke. Den er bare enda mer oppkok av det samme, farlige sludderet.

Jesus er en fantasifigur fra ende til annen, diktet opp i løpet av kristendommens første århundrer for å få makt over andre og legitimere de kristnes brutale styre. De såkalte henvisningene til Jesus gjort av samtidens eller den «umiddelbare» ettertids historikere er forfalskninger. De tidlige kristne kokte suppe på spiker ved hjelp av de gamle hedenske mytene, det er det hele. Noe mer er det ikke.

Når man ser hvor hurtig religioner, som for eksempel scientologien kan utvikle seg og har utviklet seg i moderne tid så illustrerer det glimrende det faktum at folks evne til å la seg bedra kjenner ingen grenser. Når man da vet at kristendommen gjennom århundrer hadde (og har) store militærstyrker til sin disposisjon som drepte (dreper) og terroriserte (terroriserer) for å omvende de levende blir bildet komplett.

mandag 25. mai 2009

Vampus-effekten?

Lise har stilt spørsmålet hvorfor mange linker til Vampus selv om de ikke deler hennes meninger, hvorfor de gjør det når damen slett ikke har noe særlig interessant eller beundringsverdig å si. Hun (Lise altså) har ikke fått noe svar på sitt betimelige spørsmål. Det forblir en gåte. Den eneste kommentaren hun fikk var fra en konservativ kommunestyrerepresentant med en skjult agenda om å «forsvare» Vampus. Han beskyldte Lise for å skrive en post om den kjente bloggeren for å øke sitt eget besøktall. I så fall fungerte det ikke. Stakkars Lise forblir svarløs.

Og jeg også, for den saks skyld og sikkert mange andre også. Jeg også vil motta et svar med takk.

fredag 15. mai 2009

Om røyking og røykere

Mitt spørsmål med enkelt svar er: bør man satse på en røyker som langvarig partner?

Å røyke er livsfarlig og fører til en tidlig død. Selv for de få som ved et mirakel overlever til gammel alder blir helsen kraftig redusert og gjerne ødelagt.

Hvis jeg, som mann i dag flyttet inn med en nittenårig røyker ville helsen til min kvinnelige partner være bortimot ødelagt før hun fylte førti. Hun ville hatt en hjertefunksjon og blodkarssystem som en sekstiåring. Lungene ville vært sterkt skadet og sjansene for kreft mangedoblet. Kols og emfysem ville ha vært nærmest garantert.

Nei takk.

Hvis jeg hadde vært dame og flyttet inn med nittenårig mann som røyker ville jeg ha vært en ørliten tanke bedre stilt, siden kvinner tåler det å stikke en giftpinne i kjeften enda dårligere enn menn, men ikke nevneverdig.

I tillegg har vi det totale fraværet av fornuft røykere demonstrerer, at de så lett lar seg utnytte av grådige løgnere som tobakkselskapene. Finnes det noen formildende omstendigheter her?

Absolutt ikke.

mandag 11. mai 2009

Null poeng

Jeg deltar for tiden på nettet i boikotten fansen til det engelske fotballaget Chelsea har satt i gang mot det norske grand prix bidraget. Ikke fordi jeg er interessert i fotball, men fordi det er gøy å peke nese til det hysteriske forholdet nrodmenn har til Melodi Grand Prix. Enda gøyere er det fordi det elendige norske bidraget som vanlig er utpekt som favoritt av norske presse.

Det er også kjempegøy å kappkjøre med alle de hysteriske Chelsea-tilhengerne i deres vanvittige fordømmelser og virkelighetsoppfatning, og yppe til stadig høyere nivåer i sportsidioti.

Det har vært flere masseslagsmål de siste dagene fordi folk har vært uenig om resultatet av sportsbegivenheter.

Ikke rart det blir krig.

Svineinfluensaen blomstrer

Svineinfluensaen, en helt nye undergruppe av Influensa A dukket først opp i begrensede områder i Mexico. Nå har den spredd seg til hele verden. I USA har den hatt en dramatisk oppblomstring de siste dagene. Så langt har 2532 tilfeller blitt registrert i USA. Den er helt klart både en epidemi og pandemi.

Det vi har sett forløpig er en relativt ufarlig utgave, som ikke er særlig smittsom og ikke særlig dødelig, men alle epidemiloger er enig i at den kan mutere til noe langt farligere når som helst, og dette er som sagt en helt ny sykdom, en som menneskeheten ikke har noe forsvar mot, som immunforsvaret vårt ikke gjenkjenner. Hvis det dukker opp en variant som er langt mer smittsom og langt dødeligere vil det bli, med dagens ekstremt raske kommunikasjoner en langt verre pandemi enn den verden opplevde i 1918, der mange millioner mennesker mistet livet.

I tillegg til dette har vi den mildt sagt elendige smitteberedskapen, både i Norge og ellers i verden. Flytrafikk har gått som normalt hele tiden. De eneste tiltakene så langt er at noen skoler har blitt midlertidig stengt her og der. De eneste som har tatt i bruk noenlunde drastiske tiltak så langt er kineserne, som har stengt noen få mexicanere inne på et hotell.

We are fucked.

torsdag 30. april 2009

Kjempelaget Brann mot drittlaget Svakstrøm

Brann knuste Svakstrøm på Brann Stadion i kveld. Det ville de ha gjort selv om ikke bøllen Vidar Riseth hadde blitt utvist. De var simpelthen bare så mye bedre.

Mye bra skjedde. Huseklepp dominerte. Nilsen fortsetter å score. Petter Vaagan Moen kom sterkt etter en dårlig start. Oppdal redder og redder motpartens kjempesjanser.

Utvisningen var helt fortjent. Vidar Riseth er en typisk Svakstrømspiller, ikke en fotballspiller, men en brutal bryter. Den eneste måten han kunne stoppe Huseklepp på var å legge han i bakken. Svakstrøm er og har alltid vært en samling råtasser (som Frank Grønlund) og det er flott at de ligger på bunnen. Forhåpentligvis blir de liggende der.

For Brann finnes ingen grenser. De kan nærmest bli så gode som de ønsker å bli og har fortsatt sjansen til å bli seriemester, selv etter den elendige åpningen. De lot seg ikke lure til å sette ned tempoet etter utvisningen eller etter to - null, men fortsatte presset og kjøret, og å angripe.

En stor kamp.

søndag 12. april 2009

For en bedriten gjeng

Dette avslører homofobene nok en gang. Den amerikanske homofobi-organisasjonen National Organization for Marriage (NOM) har laget en reklamevideo for sine reaksjonære synspunkter og presentert skuespillere som ekte mennesker som er «bekymret» for utbredelsen og aksepten for homofili.

Det er alltid gøy når slike organisasjoner blir tatt med buksene nede, at hykleriet deres blir avlørt og de blir fullstendig avkledd. For folk flest er tanken på homofile ekteskap faktisk helt greit, men for de som tror at Gud har innstiftet ekteskapet mellom mann og kvinne som den eneste rette samlivsform mellom mennesker og andre trangsynte som ser på homofili generelt sett som «unaturlig» er det noe de tydeligvis vil ta ethvert middel i bruk for å hindre.

For en ufri og undertrykkende gjeng.

En annerledes visjon

Det er forfriskende å høre på Barack Obama, å se hva han velger å legge vekt på, til tross for at han også til en viss grad henger igjen i fortidens løsninger.

Her er det ikke noe sludder om at FN er uamerikansk, om at internasjonalt samarbeid er en uting og til og med farlig. Når man sammenligner med den forrige administrasjonen blir forskjellen himmelvid. Også når man sammenligner med samtlige tidligere amerikanske regjeringer blir forskjellen betydelig.

Og mannen har knapt kommet i gang, og han starter sin regjeringstid midt i en finanskrise som ville ha lammet de fleste andre. Men han bruker den også som en mulighet til forandring, i motsetning til samtlige andre politikere på kloden.

Er det rom for forsiktig, betinget optimisme?

mandag 6. april 2009

En gjeng likegyldige slappfisker

Glødende Glo har delvis satt fingeren på noe som er svært utbredt i dag, nemlig medias slappe holdning når det gjelder å komme til bunns i nyhetene.

Hun viser hvordan en kort artikkel skrevet av Lars Akerhaug i Dagbladet om Michelle Obama og Carla Bruni-Sarkozy inneholder minst tre skrivefeil, feil som ennå ikke er rettet. Men dette er bare det synlige isfjellet, et eksempel på hvor lite media og medias journalister bryr seg om å få fakta riktig før de publiserer en nyhet.

I dag kommer nyheter innom desken til en gitt journalist og han eller hun bruker noen minutter på den før de sender den videre. Som oftest bare oversetter de en melding fra internasjonale nyhetsbyråer uten å sjekke dens riktighet, uten å skjenke det en eneste tanke.

Selv når de selv skriver en nyhet fra grunnen av undersøker de knapt saken, men bruker knapt mer enn en formiddag før de sender den videre, en praksis som de forskjellige redaktørene både godtar og åpenbart oppmuntrer. Jeg kjenner en del til dette, da jeg har vært innom avismiljøet og også kjenner folk som jobber der.

Mens for eksempel en freelance kan jobbe med en sak i ukevis og bli fortalt at saken ikke er holdbar og ikke har blitt sjekket grundig nok taler praksisen i et gitt mediahus et helt annet språk.

Media er i dag nærmest totalt uetterrettelig og like troverdig.

mandag 30. mars 2009

Hva galt har den stakkaren gjort?

Eller mannen som ble tatt for å knulle en støvsuger.


En forhatt mann

En mann som ble «tatt på fersken» mens han gjorde det med en støvsuger har blitt dømt til 90 dagers fengsel.

???

Du leste riktig. Fred L. Borchard, dommeren i saken mot 29-åringen Jason LeRoy Savage sa at Jason hadde brakt skam over sine hjemtrakter.

Når ble det ulovlig?

Man kan selvfølgelig le godt, sammen med Jay Leno og David Letterman og mesteparten av USA, men man bør ikke unngå å se den mer alvorlige siden av saken: at den gode Jason ble dømt for å ronke eller rettere sagt for å knulle en støvsuger.

«Han har innrømmet sexen», som om han var skyldig i noe.

Såret han kanskje støvsugerens følelser eller dens borgerrettigheter eller tilsvarende?

Det moderne samfunnet er helsprøtt.

lørdag 28. mars 2009

Skogen og natten

Jeg er ute i skogen akkurat nå, selv om jeg også støtter de som sier at Earth Hour tar oppmerksomheten bort fra det som er det viktigste.

Det er fabelaktig her ute. Skogen er i ferd med å komme til liv etter vinteren, ingenting mot hva den kommer til å være om noen få uker, men jeg følerl likevel at den lever rundt meg.

Det er viktig å føle slike ting, i en verden der slike følelser blir stadig sjeldnere.

Alt er mørkt rundt meg. Bare lyset fra den moderne teknologien lyser opp ansiktene våre. Snart vil det også være borte og det vil ikke være noe mellom oss og natten.

Her, når man kikker opp kan man fortsatt se stjernene.

onsdag 25. mars 2009

En utmerket handling

Hjemmet til den britiske banksjefen og svindleren Fred Goodwin ble angrepet i går natt. De knuste bil og hus og gjorde store skader.

De som stod bak angrepet sendte ut følgende treffende uttalelse:

«Vi er forbannet på at rike mennesker - som han - betaler ut enorme pengebeløp til seg selv, og lever i luksus, mens vanlige mennesker mister jobben, blir lutfattig og hjemløse».

Dette er et et eksempel til etterfølgelse. Grunnen til at jeg liker dette er ikke bare fordi Goodwin har fått en enorm etterbetaling av arbeidsstedet sitt, men fordi han er en typisk riking. De aller fleste rikinger i dagens dypt urettferdige verden har gått over lik for å komme dit de er i dag, og fortjener å bli terrorisert. Jeg ønsker å se langt mer av det.

AIG-ansatte føler seg uthengt fordi de blir bedt om å betale tilbake bonuser de ikke på noen måte fortjener og som de har fått fordi det offentlige måtte redde firmaet deres og dem fra konkurs. For noen folk. De fortjener all ond vilje rettet mot seg.

tirsdag 24. mars 2009

De grådige tobente

I et sikkert forgjeves forsøk på å holde rådyr borte fra jernbanelinjer og veier har skogselskapet Lovenskiold i Skien lagt ut hundre tonn med gulrøtter.

Men grådige tobente med biler og svære tilhengere kommer i mye større antall for å drive matauk og fylle opp i skapet hjemme.

Og dette var dagens... myknytt?

søndag 15. mars 2009

Lillestrømspillerne fornekter seg ikke

Svakstrøm har lang tradisjon i å fuske seg til poeng. Det Dosso og Sundgot gjorde er helt typisk for Lillestrøm. Det er helt tydelig at Dosso spiller teater for at Nannskog skal få rødt kort og det er like tydelig at Sundgot tar etter ballen. Dosso og Sundgot burde ha fått gult kort, minst.

mandag 9. mars 2009

Fullt fortjent

Enda en parkeringsvakt som var ivrig i tjenesten fikk svi.

Slik skulle alle parkeringsvakter bli behandlet. De har alltid vært og vil alltid være bånn i bøtta.

Det er rett og slett kjempegøy å lese om.

onsdag 4. mars 2009

Fører Jensen vil hjelpe muslimene

«Jeg har mange venner blant muslimene», sier hun blidt i en kommentar. «De ringer meg hele døgnet. Nå er det litt dårlig dekning der de befinner seg, men det betyr ikke stort. De forsøker likevel å ringe meg hele tiden. De kan være noe plagsomme, men jeg liker dem likevel».

Grenseløs har tagget meg. Han ønsker meg og alle andre til å si klart fra om Rasistpartiets hensikter og holdninger. Det slutter jeg meg helhjertet til. Andre kaller dem Fryktpartiet og Hatpartiet. Alle tre betegnelsene stemmer. Frykten er som kjent maktens og de maktsykes våpen. Innstill frykt og hat i en gitt befolkning og du kan flytte fjell.

Rasistpartiet er snedig, langt snedigere enn de mer klartalende rasistene i mer åpenbart ekstreme miljøer. Nynazistene og deres like er ikke farlige, ikke nå lenger, ikke i forhold til de som preker en uttynnet versjon av deres budskap. Som en tyv om natten sniker de seg inn i folks tanker og holdninger, og folk lar seg forføre, selv mange som ville ha sett på det som utenkelig for ti år siden.

Virkeligheten er nokså klar her. Vi ser fryktens politikk i full utfoldelse. Fryktens politikk er ekstremt nyttig når det gjelder å skaffe seg økt oppslutning, og når det gjelder å sørge for at folk lar være å tenke.

I alt for mange år har vi latt dem slippe unna med det.

Rasistpartiet er ikke imot innvandring. Det er helt ok hvis folk kommer fra de skandinaviske landene og andre land som de mener er «verdige». Mørkhudete og «fremmedkulturelle» derimot er noe helt annet. De formerer seg som rotter og vil overta Norge om ikke så lenge, hvis vi ikke foretar sterke og djerve grep.

Jeg tagger Vanskelige Viljar, Mihoe, Hildring, Tiqui og Indregard

«Nå kan vi ikke si at vi ikke har blitt advart», sa en svensk tv-journalist som laget en film om den voksende nynazismen på nittitallet. Det stemmer: vi har blitt advart utallige ganger, men det ser ikke ut som om så veldig mange av oss ser viktigheten av det, og at vi trenger mange flere advarsler før vi skjønner alvoret.

søndag 1. mars 2009

Sportsklubben Brann og årets norske fotballsesong

I fjor laget jeg to tabeller: en der Brann vant serien og en der de ble nummer seks. Det er bare å slå fast at David Wathne, den slyngelen hadde rett.

I år tror jeg at Brann blir fra nummer seks og oppover til tre, og det er jeg egentlig helt fornøyd med. Steinar Nilsen er simpelthen en trener som trenger tid. Neste år vil Brann være tilbake helt i toppen.

Alt er egentlig på plass nå, med den nye bakromsspissen Cato Hansen. Med mindre nøkkelspillere blir skadet (igjen) så ligger alt til rette for en god sesong. De har en kjempegod keeper, en backrekke som snart bør være kjempegod (og slippe inn færre mål), en midtbane som savner sidestykke og en masse gode angripere, i det hele tatt: et godt sammensatt lag.

Jeg må også si hvilken fornøyelse det er å følge Steinar Nilsens pressekonferanser, helt fra han ga beskjed om at han hadde tatt jobben i Brann og til han presenterte Cato Hansen, spesielt når han er i godt humør. Journalistene har det også moro og det er sjelden, og det til tross for at de egentlig ikke får svar på de tøvete «spørsmålene» sine.

Han er også en spillutvikler av rang.

Til slutt må man minne om at Brann gjorde det helt elendig i treningskampene i 2007, det året de ble seriemester, og at de eneste gangene Brann har blitt seriemester er når lokale krefter har trent laget. Mons Ivar Mjelde og Oddvar Hansen klarte det umulige. Hvis noen andre skulle klare det vil det i sannhet være et mirakel.

Og så bør Norge og Sverige bli tidelt EM i 2016, slik at Brann Stadion endelig kan få en tilskuerkapasitet på over femti tusen.

Å bruke så mye resurser som det her er snakk om på noe slikt tullball som fotball er jo helt sinnssykt, men vi lever i en sinnssyk verden, der det aller meste går an, så da så.

Jeg skal søke om å få en milliard til min undervannsbane.

Årets eliteserietabell i november:

Fredrikstad
Svakstrøm
Torneborg
Vålerengen
Stabæk
Brann
Viking
Lyn
Tromsø
Odd
Bodø Glimt
Molde
Strømsgodset
Ålesund
Start
Sandefjord

Sist, men ikke minst må også nevnes signaturen Roald må gå, på bt.no sine fotballsider, som rett og slett er kjempemorsom.

Skjønnheten og drittsekken

Hvis det virkelig er sant at Rihanna har vendt tilbake til Chris Brown etter at han banket henne gul og blå og rød og svart så følger det et beklagelig mønster i slike saker. Den mishandlede har vanskeligheter med å bryte ut av et ødeleggende forhold. Det kan gå måneder og til og med år før den som blir mishandlet klarer å bryte overtvert. Noen klarer det aldri.

Nå kan det jo hende at dette er et engangstilfelle, at det skjedde denne ene gangen og at det aldri vil gjenta seg, men all erfaring tilsier noe annet.

Hvordan noen kan ha noen postive følelser igjen for en annen person etter noe slikt virker svært, svært vanskelig å forstå, men det er som sagt mer enn nok presedens for at det er det. I hvert fall tror den mishandlede personen at følelsene fortsatt er der. Man sier til seg selv at partneren vil forbedre seg, at det ikke vil skje igjen osv.

Men det vil det.

Det var ikke bare det at han slo henne heller, men banket henne opp etter alle kunstens regler. Hun må da ha anmeldt han? Så vidt jeg skjønner så har hun det.

Hvis det blir rettssak bør hun vitne og hvis det bare blir samfunnstjeneste så bør det være som punsjingball for en verdensmester i boksing...


torsdag 19. februar 2009

tregrepsrock og de som lytter på den

Rockegruppen AC/DC hadde konsert på Fornebu i kveld. De har imponert gammelpopens venner i tjue år med sin tregrepsrock, en «musikk» som får noenlunde oppegående musikkelskere til å sovne. Nå må det jo innrømmes at selv åttitallets tregrepsrock er imponerende hvis man sammenligner med det meste som blir utgitt på etablerte plateselskap i dag, men det er absolutt ikke noe å gå mann av huse av, og AC/DC trakk massive tilhørertall i kveld.

Bråket og kaoset som fulgte med er bare positivt, men man kan generelt sett ikke forvente særlig mye av folk som betaler en masse penger for å høre på slikt møl.

Enhver sin smak, selvfølgelig, men som sagt, dette er litt for drøyt.

søndag 15. februar 2009

Boikott av nynorsk

Jeg har sluttet helt å se på TV-programmer som tekster på nynorsk, noe som først og fremst rammer nrk, men ikke bare de. Filmen the interpreter i kveld ble kontant droppet når jeg så teksten. Artikler i Bergens Tidende på nynorsk blir ikke lest, og jeg dropper avisen oftere og oftere. Det blir som å lese et obskurt fremmedspråk som er verken fugl eller fisk. Nynorsk er noe stort tull, uansett vinkling. Det er et kunstig språk og fullstendig unødvendig, bortkastede resurser i en tid som skriker etter bedre resursutnytting. Heldigvis er det i tilbakegang i alle fylker og på nærmest alle skoler. Det ville ha vært vekke for lenge siden, hvis ikke en ørliten elite på toppen av samfunnet beskyttet det og fortsetter å beskytte det. Det fikk nylig en kjempebevilgning fra regjeringen, blant annet.

Vekk med det. vi vil ikke ha det, ikke noen steder, unntatt på museum, kanskje, men selv der hører det ikke hjemme, unntatt som et skrekkeksempel på hvordan ting ikke skal gjøres.

fredag 13. februar 2009

En politisk rettssak

En politisk rettssak starter mandag, i Stockholm tingrett, mellom filderne (Pirate Bay) på den ene siden og kapitalkreftene, representert ved påtalemakten på den andre.

Politikere, som alltid har vært lydhøre ovenfor næringslivet har de siste ti årene siden fildeling for alvor ble et emne innført en rekke nye lover som i sin fundamentale natur er dypt undertrykkende.

Så, ja, å kalle det en politisk rettssak er så absolutt på sin plass.

Enda en dame uten kjøtt på kroppen

Hvis jeg hadde truffet Charlotte Thorstvedt på gaten ville jeg ha gått i en vid sirkel rundt henne og lukket øyene i avmakt. Jeg ville så visst ikke ha blitt seksuelt stimulert. Det er sant, i hvert fall for meg: et pent ansikt er ikke nok. Dessuten er hun så sminket at det ikke er mulig å finne ut hvordan hun ser ut.

Charlotte skal lede programmet x-factor på tv2 i år. Jeg kommer ikke til å se på. Jeg så ikke på norsk mtv heller, uten at Charlotte har hovedskylden for det. I et samfunn som hevder at det tar aneroksia-problematikken alvorlig så er dette et underlig og skremmende skue. Jeg blir dårlig og har egentlig lyst å si enda mer, men holder klokelig kjeft. Kanskje tar jeg feil her, men bildene taler vel ganske mye for seg selv.

torsdag 12. februar 2009

Landskampen på nettet

Jeg så landskampen Tyskland - Norgenettet, og det er veldig dårlig kvalitet på helskjerm. TV2 har ikke noen grunn til å slå seg på brystet her. Det ble ikke noe bedre uansett hvor mange «råd» de ga meg. Jeg kjenner til mange som klaget i tillegg til meg.

For meg er det helt greit å se kampen på nettet, men at de tar betaling er kvalmt, spesielt når kvaliteten er langt dårligere enn på TV.

søndag 8. februar 2009

Sjokkerende nyheter

Sjokkerende nyheter kommer fra England i disse dager. Steve Bennet, en høyt respektert fotballdommer forteller for skjult kamera hvordan de best betalte spillerne i Premier League går inn for å få gult og rødt kort, at de ønsker karantene for å få en pause i kampprogrammet, og fordi de ønsker å reise på ferie med eller uten familien.

Opptaket er veldig avslørende og ikke til å misforstå. News of the World har lagt inn piping for hvert navn som blir nevnt, men jeg skjønner ikke hvorfor de ikke kan offentliggjøre dem. De er vel redd for å bli saksøkt, antar jeg.

Feterte spillere skaffer seg selv enda flere fordeler. Kjempegøy. Sportens råttenskap blir avslørt nok en gang.

Man må virkelig være forsiktig med hva man sier i disse teknologisk avanserte tider...

lørdag 7. februar 2009

Horemamma på vift


Kristin Davis kom til New York for å jobbe som børsmegler, men endte opp som horemamma med en eksklusiv kundeliste på ti tusen navn. Kundene, som svært ofte hadde svært spesielle ønsker tilhører de mektigste og rikeste mennene i og utenfor byen.

Sports, finans og mediafolk kom alle til bordellen hennes, til det beste lille horehuset på Wall Street, og lot firmaet de jobbet for betale regningene.

Kristin er i ferd med å utgi bok om sin virksomhet, og selv om de ti tusen navnene er utelatt fra boken så er det mange som er veldig nervøs. Kristin er ganske så forbannet og mener at hun ble behandlet dårlig. Hun ble dømt til tre måneder i fengsel og fikk inndratt 500 000 dollar, mens kundene stort slapp lett unna. Til tross for at hun ga kundelisten til statsadvokaten og mange kunder påviselig svindlet med regninger har ingenting skjedd.

Samfunnets gedigne dobbeltmoral slår til igjen, antar jeg.

fredag 6. februar 2009

Ølkranene bør ikke stenges

For å understreke det: Ølkranene bør ikke stenges overhodet, men være åpne hele døgnet. Lover og forskrifter bør dekke høyst nødvendige områder og slett ikke innskrenke folks frihet på denne måten.

En dag kan jeg ønske å dra ut og drikke klokken åtte om morgenen, en annen klokken åtte om kvelden, eller på ethvert tidspunkt som måtte passe meg akkurat den dagen eller natten. Dette burde ikke vært et partipolitisk spørsmål overhodet, men dessverre så er det det, har det blitt det, fordi enkelte folk ønsker å bestemme over andre, på flest mulig områder.

24/7. Det er når ølkranene og utesteder osv burde ha vært åpne. Det bør ikke være opp til staten å bestemme åpningstider, ikke kommunene eller noen andre enn de som driver utestedet.

Hele alkoholdebatten ligger på samme lavnivå som nær sagt all «debatt» her i landet. Argumentene for innskrenking har aldri og vil aldri holde mål i måneskinn. Det er bare vikarierende motiver som vanlig, slik det er på de fleste områder, et ønske om kontroll av et gitt lands innbyggere.

Mestergrunderen


Idar Vollvik klarte først å få minst en milliard kroner på «bok». Deretter klarte han, i løpet av relativt kort tid å tape dem igjen. Han var tilsynlatende fantastisk til å bygge opp et selskap, men som børsspekulant og investor stinket han.

Jeg kan knapt forestille meg engang hva jeg skulle ha brukt en milliard kroner til, selv om jeg har en liste som dekker deler av beløpet. Man kunne for eksempel produsert tjue mer enn brukbare helaftens spillefilmer for eksempel og likevel hatt til salt i grøten. Alle ens drømmer avhengig av økonomiske realiteter for å bli virkelighet ville lett ha blitt oppfylt. Man hadde ikke behøvd å ha tatt av mer enn en brøkdel av rentebeløpet i året en gang. Man kunne til og med ha sløst en hel masse uten at man merket det. Vollvik burde ha fått en pris som tidenes mestersløser, selv om det også finnes andre på den lsiten.

Det hele er uvirkelig. Jeg har ikke særlig sans for hele opplegget, for en verden der en slik resurssløsing er mulig, men jeg må jo si jeg har en viss sans for måten han takler det på. I intervjuene virker han, til tross for den åpenbare, til dels praktfulle galgenhumoren ganske så frisk og rask. Mange ville ha hoppet, etter en slik berg og dalbane tur.

torsdag 5. februar 2009

Microsoft har fått nervøse rykninger - bra!

Microsoft taper markedsandeler, både for browseren Exploder og for operativsystemet Windows, noe som ikke er rart etter den enorme arrogansen de viste i forbindelse med sin totalt feilslåtte Windows Vista lansering. Selv et år etter offisiell lanseringsdato var Vista tilnærmet håpløs å bruke, med drivere som ikke funket og en lang liste med feil og mangler. Mye av det ble heller aldri rettet på, ikke i hele den lange tiden siden Vista kom på markedet. Men Mikrosoft bare trakk på skuldrene av all kritkken, i lang tid og sa at brukerne nok ville måtte ta til takke med «suverene Vista» i mange år. De brukte også mange snedige markedsføringstriks til å overbevise brukerne om Vistas forteffelighet, forgjeves.

Omsider begynte de å lytte. Brukerperioden XP vil være tilgjengelig ble forlenget og de rasket på med utviklingen av Windows 7. Windows 7 kommer stort sett i fornuftige versjoner. Den er raskere enn Vista og ser ut til å ha langt mer fornuftige løsninger. Ikke minst har tonen fra Microsoft blitt en annen.

Kan man håpe på et operativsystem like bra som XP?

mandag 2. februar 2009

«man må bare gjennom det»

Det sier deltagerne på årets Frøken Norge konkurranse om å bli fotografert i undertøy.

Når man ser på de tjuefire deltagerne, hvordan de blir sminket og forberedt så får man bekreftet at alt som sies om slike konkurranser, om missekonkurranser er sant. De blir umenneskeligjort, omskapt til dukker uten kjøtt og blod. Kritikk mot slike arrangementer blir gjerne ikke gjentatt i dag, av en eller annen grunn, men jeg gjentar den gjerne. Det med at det ikke bare er utseendet som teller er jo stort sett bare løgn. Det eneste som teller utenom utseende er at man ikke skiller seg ut i negativ retning. Et slikt opplegg representerer et menneskesyn som blir mer og mer typisk og bare får meg til å koke, rett og slett. Det var galt da slike konkurranser først kom. Det er enda mer galt nå, på at de fortsatt får holde på. Og modellyrket er bare mer av det samme. Man skal være noe man ikke er. Man skal være noe upersonlig, være klærne, undertøyet, sminken og ikke det under all falskheten. Det som stadig kommer fram om modellyrket, om spisevegring og slikt gjør det bare enda verre. Dette skal de gjøre for resten av livet, og missekonkurranser er første steg.

En utmerket start.

Alt som blir sagt i negativ forstand om slike arrangementer er sant.

Hva skal man si om et samfunn som oppmuntrer unge, søte (veldig søte, men altfor magre) jenter til å gjøre slike ting?

Ikke noe veldig flatterende.

Fritt vilt under skjørtet

Da Emma Watson, som spiller Hermione i filmene om Harry Potter fylte atten følte hun at hun ble fritt vilt for alle, spesielt fotografer. En la seg ned på gaten og tok bildet av henne under skjørtet. Mange kristne følte også en sterk trang til å redde hennes udødelige sjel og sendte henne en masse bibler. De mente at hun hadde tatt ubotelig skade av å spille i den etter deres mening hedenske og satanistiske historien. Verden er et tragisk og morsomt sted.

Hun kan og bør le godt av dem alle, etter å ha tjent hundre millioner på rollen sin. Som en tilsynelatende fornuftig og jordnær jente ser hun nok også på alle idiotene med mer enn en viss overbærenhet, til tross for at de må være utrolig plagsomme.

søndag 1. februar 2009

Enda flere hysteriske reaksjoner



Linni Meister lærer bort stripping i Waschera på TV2 og det blir nær sagt selvfølgelig bråk.

- Gni deg mot stangen som om du blir tatt bakfra, sier hun og det blir bråk.

Åpenhet blir det bråk av i dagens samfunn. Det er ikke måte på hvilken moralsk panikk som åpenbarer seg. Det at unger så på programmet gjør det visst enda verre, av en eller annen grunn. Man kommer med det vanlige tullet, at samfunnet er oversexifisert, mens slike reaksjoner helt klart beviser akkurat det motsatte.

Det er også noen dager siden programmet ble sendt og det har ligget ute på nettsidene noen dager, men så plutselig er det en eller annen moralsk vokter som oppdager det og tullet begynner.

Min mening er at flere burde ha blitt tatt bakfra. Det er både sunt og naturlig og riktig, etter min mening.

Much ado about nothing

Svømmeren og den mangedobbelte olympiske mesteren Michael Phelps skaper enorme overskrifter for tiden etter at han ettersigende har blitt avbildet med en hasjpipe i munnen.

Blant annet DnBNor-sponsorsjef Jacob Lund er livredd for hva denne fæle handlingen kan få for all idrett. Hvis han hadde hatt noe å si i denne saken, så ville den fæle Phelps ha blitt sparket fra alle lag og alle sponsorer.

Jeg vil si at den fæle Jacob er ganske mye i utakt med dagens verden. Ingen bryr seg lenger. Dette ville vært en sjokkerende sak for ti år siden. Nå er det dagligdags. Illegale stoffer er som kjent ulovlige å bruke, men respekten for loven er heldigvis skral og stadig skralere. Dette kan nok fortsatt skade Phelps som idrettsutøver, fordi stoffer som er ulovlig etter loven også står på forbudslisten til WADA, det internasjonale dopingbyrået, men siden ingen kan bevise at han faktisk har brukt noe så slipper han nok unna med en smekk over fingrene.

p53 er missing link i kroppens kreftforsvar

Et enkelt gen, p53, som slår seg av eller på kontrollerer utviklingen og så lenge det står «på» forblir vi kreftfrie, i følge ny forskning publisert i legetidsskriftet genes and development. Det er selvfølgelig et samspill, men forskningen tyder på at dette er en veldig viktig faktor. Det hindrer kreftceller i å utvikle seg og hjelper til med å ødelegge ødelagte celler. I halvparten av alle krefttilfeller er genet enten ødelagt eller inaktivt. Leger og forskere sier at oppdagelsen har skapt økt forståelse for prosessene rundt kreftsykdommer.

Rosenborg viser vei

Rosenborg gjør det helt rette når de nekter å selge Marek Sapara for 28 millioner kroner, og avviser også kontant Norwich sitt lavbud på Steffen Iversen. Stabæk gjorde også det rette når de nektet å bøye nakken for tyrkerne som ønsket å kjøpe Alanzinho uten å betale noe høyt førsteinnskudd. De lot seg ikke kødde med, verken av feterte klubber eller feterte spillere. Branns salg av Torstein Helstad i fjor, like før mesterligakvalifiseringen kommer nå i et enda merkeligere lys. Både Sapara og Alanzinho gjorde akkurat det samme som Helstad sannsynligvis gjorde: bar og klagde seg og hylte opp om hvordan man ville miste motivasjonen hvis man ikke ble solgt. Brann tenkte kortsiktig og ga etter. Rosenborg og Stabæk ble eksempler til etterfølgelse. Rosenborg gadd ikke engang svare på tilbudet. Helstad, Norges suverene toppscorer ble solgt på billigsalg. Alanzinho ble solgt dyrt, med mer eller mindre vanntette bankgarantier, slik at den tyrkiske klubben ikke kunne snyte Stabæk, slik tyrkiske klubber har for vane å gjøre med klubber og spillere som gjør det lett for dem. Sapara blir ikke solgt, uansett hvor mye han bærer og klager seg, med mindre noen kommer med et skikkelig tilbud.

Rosenborg satser. Forhåpentligvis har Brann (og RBH) lært en skikkelig lekse.

lørdag 31. januar 2009

Melodi Gran prix i kjoler og tykk sminke

Det eneste interessante med kvalifiseringen og også grand prix i sin helhet er kjoler og hvordan folk ser ut eller ikke med tykk sminke som skjuler deres egentlige utseende.

Det var en flott kjole og den som viste mest av lårene vant.

Låtene og utøvelsen var som vanlig elendig.

Intet nytt under solen.

En kjempetabbe

Bruce Springsteen innrømmer villig at han begikk en tabbe da han angikk et eksklusivt samarbeid med kjøpesenterkjeden Wal-Mart. Det er å underdrive. Wal-Mart sin forretningspraksis kolliderer front mot front med mye av det den relativt liberale Springsteen står for. Springsteen er opptatt av arbeiderrettigheter og Wal-Mart er slett ikke det. Selskapet har vært igjennom flere rettssaker på grunn av sin direkte hardhendte behandling av arbeidere og av fagforeninger, både innenlands og i utviklingsland.

Kjeden har også en kvalmende kristenkonservativ ledelse, noe som gir seg mange både pussige og uhyggelige utslag. De selger ikke artister som kødder med deres politiske holdning, eller de ødelegger platene deres ved å legge piping over alle banneord og andre uønskede uttalelser, noe som burde ha vært uakseptabelt for alle mer eller mindre seriøse kunstnere og utøvere. Men blant annet Metallica har villig tillatt at platene deres har blitt maltraktert på denne måten.

Kanskje du bør ha et alvorsord med rådgiverne og advokatene dine, Bruce? Dette går vel egentlig langt forbi det som kan karakteriseres som en tabbe?

fredag 30. januar 2009

Sensasjon

Sensasjonshysteri er ikke nyheter for meg. Et barn funnet i en plastpose er ikke noen nyhet. At en mann blir myrdet er ikke noen nyhet. At Bertine Zetlitz fødte et barn er slett ikke noen nyhet. At Madonna kommer til Norge for første gang kan kanskje kalles en nyhet, men ikke en særlig interessant en. Alt dette og lignende stoff er bare sensasjonsmakeri og like interessant som å se at maling tørker.

Trekk innenfor samfunnsutviklingen, hendelser som kan forandre verden er nyheter. Trusler mot liv og helse som giftutslipp, fabrikker som bevisst slipper ut slike gifter og slikt er hendelser som fortjener førstesideoppslag. Verden er skikkelig skrudd av hengslene, det er sikkert. Vår sans for prioriteringer er, for å si det mildt temmelig forkvaklet.

En positiv utvikling

Endelig noe positivt med snø. Etter en dom i høyesterett blir langt flere fotoboks-bøter henlagt. Det skyldtes blant annet at fotolinjen i veibanen må synes, noe den sjelden gjør på snøføre. Som bilfører er jeg simpelthen ekstatisk. Jeg har alltid ment at folk politiet ikke har noe med hvor fort jeg kjører og nå er sjansen enda litt mindre for at de plager meg når jeg er ute og råkjører.

De gjør dog sitt beste, blant annet forsøker de å hindre at fotobokser uten fotografiapparat blir registrert.

De svinepelsene.

Jeg var ute og kjørte om dagen og ble stoppet i bilbeltekontroll.

- Du kjører uten bilbelte, sa den morske politimannen.

- Ja, jeg bruker ikke bilbelte, sa jeg.

- Du er pålagt etter norsk lov å bruke bilbelte, sier han enda morskere.

- Det er en møkkalov, sa jeg. – Å bruke bilbelte er ukomfortabelt og dessuten livsfarlig i gitte situasjoner.

Da blir han forbannet og kjører meg gjennom hele leksa med kontroll av vognkort, dekk, blinklys, the works. Jeg er forberedt og trekker på skuldrene. Det er verdt det når jeg i ro og mak kan studere det røde fjeset hans. Alt er i orden, og jeg ser hvordan han kjemper med seg selv, hvordan han motstår fristelsen til å trekke en klart resurssterk person inn i mer trøbbel.

- Vi har flere kontroller i dag, sa han, ganske så spakt.

- Takk for tipset, sa jeg med takknemlighet i stemmen. – Da tror jeg faktisk at jeg vil kjøre med bilbelte resten av dagen. Det er slikt bry med å betale disse bøtene.

Jeg kjørte plystrende videre, i mye bedre humør enn jeg hadde vært en halv time tidligere. Det var en gang jeg faktisk fryktet politiet, men det er et for lengst tilbakelagt stadium i mitt liv. Nå virker de bare latterlige på meg. Jeg vedkjenner jo at de har makt til å skape mye trøbbel for meg, men jeg velger å ignorere det. Så får jeg heller takle det hvis det kommer.

Sjansen er ikke særlig stor. En mann ble tatt etter å ha kjørt uten førerkort i ti år nylig. En annen ble tatt enda en gang blant mange i løpet av en tiårsperiode.

Det føles godt å ikke ha respekt for autoriteter.

Artig

Pirate Bay, et av verdens største fildelingsnettverk sliter, i følge dem selv ikke med lovens lange arm, men med et stadig større og stadig mer sinnssykt antall brukere. De trenger oppgradering av utstyret sitt, men har ikke råd og to av administratorene er på ferie, så det hangler og går litt for tiden.

Jeg synes det er virkelig stort at slikt går an. Deres uforferdete oppførsel ovenfor myndighetene er også en stor ting. Lovgiverne har i løpet av de siste årene blitt enda mer ettergivende ovenfor storkapitalen som står bak musikkindustrien og filmindustrien og bokforlagene, så alle som motarbeider dette burde fått en statue, ikke blitt straffeforfulgt.

Rettssaken mot Pirate Bay starter 16. februar.

- Vi skal ha det festlig der sier talsmannen i Piratbyrån Tobias Andersson

torsdag 22. januar 2009

Den neste postkontormorderen?

Ari Behn har lagt ut på sitt korstog. Etter mange år fylt med ergrelser og frustrasjoner har han endelig fått nok, og er helt klart ustabil i følge en psykolog innleid av Le av Rør. Først skjellet han ut svigerfarens tidligere ansatt, fordi den tidligere ansatte uttalte seg negativt om kjære svigerfar. Så likte han ikke at Le av Rør rapporterte at han kysset en jente. Og nå misliker han at folk ikke liker navnene han gir barna sine. Hvor skal dette ende?

Man kan se det på mannen. Bekymringene har gjort han grå og furet. Folk med lignende frustrasjoner blir før eller senere voldelige, blir offer for det såkalte postkontorsyndromet, der stappfulle postkontor, der folk står tett som sardiner blir forvandlet til blodige svømmebasseng. En psykolog som ønsker å være anonym mener å kunne se tilsvarende symptomer hos Ari. Vil han gå inn i nærmeste våpenbutikk (eller låne svigerfars børse), gå til nærmeste postkontor og plaffe løs?

Bare tiden vil vise, men det er helt klart at alle oss som er opptatt av sosietetsstoff går spennende tider i møte.

mandag 12. januar 2009

Jeg gratulerer

Jeg slutter meg til de som gratulerer seg selv fordi Ulrikke Lund har sluttet å blogge. Det blir en overfladisk moteblogg mindre vi blir nødt til å holde ut den blotte eksistensen av. Jeg mener, med slike folk og slike skribenter så er det ikke rart at vårt overfladiske samfunn blir stadig mer overfladisk. Dette skal liksom være idealet til unge jenter?

Heldigvis finnes det unge jenter og til og med smellvakre og sexy unge jenter som bruker det de har under topplokket, og faktisk skriver svært så fornuftige ting og er svært så kritisk til forbrukerkulturen som har blitt så fremtredende i dag. Søppelblogging som det den gode Ulrikke bedrev hører faktisk bare hjemme et eneste sted: i den søppelkassen hun selv har havnet.

Ah, det gjorde godt å få det ut. Nå kan jeg gå videre til viktigere tema.

Folkemord?

Israelske styrker plasserer hundre mennesker, menn kvinner og barn i en bygning, ettersigende for å beskytte dem. Ikke mange timene etterpå bomber de bygningen sønder og sammen, med menn, kvinner og barn inni. Det man bør spørre seg er ikke om dette er folkemord, men på hvilken måte det ikke er folkemord.

Dette er ikke noen engangsforeteelse, ikke noe unntak. Snarere er det en typisk handling av Israelske styrker. Det har blitt mange av dem etter hvert, både under de siste åpenlyse krigshandlingene og under den stille krigen de siste seksti årene.

Representanter for FN, Norsk folkehjelp og lignende stiller også heldigvis dette og lignende spørsmål, ettersom stadig flere ambulanser, skoler, sykehus og helsepersonell blir bombet og beskutt. Personell, kjøretøyer og utstyr fra disse organisasjonene er tydelig merket. Det ser ut til å øke deres sjanser for å bli mål for Israelske styrker, ikke minske dem.