Veldreid ung dame på byen

Hun har store bryster og brede hofter, spenstige lår og et livfullt glimt i øyet. Brystene er ikke falske heller. De duver og danser noe aldeles for jævlig der de henger fritt under blusen. Hun har ikke solt seg på solstudio og har ikke vært på påskefjellet (før påske). Huden er naturlig og hun har brukt minimalt med sminke. Vi stirrer på henne som om vi ikke riktig kan tro våre egne øyne.

Hun ankommer ett av byens bedre dansesteder i syvtiden og i samme øyeblikk som hun trer over dørstokken har hun et halsende kobbel av pesende hunder etter seg (undertegnede inkludert).

Køen av de blant oss som ønsker å danse med henne (og sikle nedover skulderen hennes) er lang og voksende kvelden igjennom. Mens den er omtrent ikke-eksisterende når det gjelder jenta som kom sammen med henne.

Smellfine og tvers igjennom ordinære jenter er ofte sett i tospann offentlig. Spør ikke meg hvorfor. Det er en evig gåte. Kanskje fordi begge jentene ønsker å skinne i hverandres selskap.

Eller kanskje akkurat disse to rett og slett er gode venner, hva fan vet jeg?

Dansegulvet er fullt, spesielt hver gang vår venninne tar seg bryet med å svinge seg. Det er tett og fett i sanne betydninger av ordene. Hun smiler til oss alle. Det er i hvert fall det vi innbiller oss. Virkeligheten er nok en ganske annen. Man kan drukne i de øynene (og man gjør det). Når hun sitter ved bordet sitt, det lille tomannsbordet med sin venninne har hun sitt fulle hyre med å avvise køen av beilere, som ønsker å «danse» med henne.

Smilet begynner å falme i løpet av kvelden. Noen ganger, innimellom frykter de som følger henne med sultne øyne at det til og med kan slukne, og kald frykt griper oss alle, og noen av oss lar henne i fred - en stund.

Kvelden raser av gårde. Vi danser med henne i tur og orden. Vi er jegerne og hun er byttet. Det er gøy dette, å kjenne blodet bruse og hjertet hamre i brystet, å føle at forelskelsen legger seg som et obskurt slør over tankene. Noen danser med henne flere ganger, men hun lar aldri noen komme innpå seg - ikke en eneste gang. Kvelden raser av gårde. Jeg hører mørke og lyse pese og gryntelyder fra et avlukke på toalettet. Om det er på dame- eller herretoalettet vet jeg ikke sikkert. Slike fakta blir gjerne utflytende et stykke ut i en våt kveld. Det er en uidentifiserbar hannhund og venninnen til vår venninne. Det er i hvert fall den gjengse oppfatning. Det blir dog gjort opptil flere veddemål på grunn av en viss uenighet rundt dette tema.

Kvelden ender, slik kvelder gjerne gjør. Den vakre jenta med det slitte smilet drar hjem alene. Det gjør også bortimot samtlige av de andre tilstedværende, undertegnede inkludert.

Kjønnsrollemønsteret har definitivt overlevd kvinnefrigjøringen.